Canaletto

1697–1768, kalt Canaletto, italiensk maler av den venetianske skolen, den fremste representant for veduttmaleriet, en dominerende retning i 1700-tallets maleri. Ved studier i Roma utviklet han seg til en ypperlig maler av byprospekter og formidlet denne genren til Venezia. Markedet for denne kunstformen var skapt av turistene, som i stadig større antall søkte til Italia, og som ønsket suvenirer fra de viktigste stedene de besøkte. Canaletto virket vesentlig i Venezia, og er særlig kjent for sin atmosfæriske gjengivelse av kanalbyens glitrende havnepartier. Han var også populær i England, virket i London 1746–55, hvor han malte prospekter ved Thames og i Eton. Windsor Castle har store Venezia-vedutter av ham. Canaletto gjorde forstudier med camera obscura. Grafiske reproduksjoner etter hans malerier bidrog til å gjøre dem kjente og populære. Han har også utført en rekke ypperlige raderinger fra Venezia og omegn. Som de andre veduttmalerne kunne han tillate seg betydelige friheter overfor motivet. Canaletto må ikke sees entydig som veduttmaler; han har hatt betydning også for utviklingen av landskapsmaleriets maleriske form.

Bernardo Bellotto, 1720–80, italiensk maler av den venetianske skolen; nevø og elev av G. A. Canal, som han tok navnet Canaletto etter. Forlot Italia 1746, var hoffmaler i Dresden 1747–66. Arkitektur- og landskapsbilder var hans spesialitet; han utførte dessuten raderinger. Var virksom i Venezia, Roma, Nord-Italia, München, Wien, St. Petersburg og Warszawa, og bidrog mer enn noen annen kunstner til å utbre veduttmaleriet i europeisk kunst. Hans bilder, som også er historisk interessante, utmerker seg ved sikker tegning og fine farge- og lufttoner. Han skiller seg fra sin onkel ved en kjøligere koloritt og en bredere utførelse. Samlinger av hans prospekter finnes i museene i Dresden, Warszawa og Wien.