Canadas flagg

Canadas flagg har tre vertikale felter, det midterste feltet er hvitt, de to andre røde. Midt i det hvite feltet er det innfelt et rødt lønneblad. Riksvåpenet består av et skjold med symboler for hvert av de fire landene Canada opprinnelig ble kolonisert fra, England, Skottland, Irland og Frankrike.

Flagget

Canadas orlogsflagg
Orlogsflagget er en hvitt duk med nasjonalflagget i kantonen og marinens emblem midt i ytre kvadratiske halvpart, en svart ørn på et svart anker under en svart krone. Proporsjonene er 1:2. Flagget ble antatt i 1968 som gjøs og i 2013 som orlogsflagg.
Av .
Lisens: Gnu FDL

Flagget består av tre vertikale felter, det midterste feltet er et hvitt kvadrat, de to andre røde i halv bredde. Midt i det hvite feltet et rødt lønneblad. Flagget har proporsjonene 1:2. Det er flagg for alle formål til lands og til sjøs, bortsett fra orlogsflagget. Det ble antatt 15. februar 1965. Flaggets engelske navn er The Maple Leaf, (lønnebladet), det franske navnet er l'Unifolié (det enbladede).

Flagget ble til som følge av misnøye med landets flagg til 1965, det britiske handelsflagget the Red Ensign med rød duk og med Union Jack i kantonen, og med Canadas riksvåpen midt på ytre halvdel. Mange ønsket et flagg som var entydig kanadisk, og særlig den fransktalende provinsen Québec ville fjerne det britiske flagget. Lønneblad i rødt på hvitt var allerede et nasjonalsymbol inntatt i riksvåpenet, og det ble vinneren. Første forslag i 1964 støttet av Lester Pearson hadde tre røde lønneblader i et bredere midtfelt, med smale lå felter på begge sider, kalt «Sea to sea». Men det ble forbitret politisk debatt om dette eller motforslaget, et flagg bare i rødt og hvitt og med ett lønneblad. Dette fikk stort flertall ved avstemningen i parlamentets underhus 15. desember 1964.

Riksvåpenet

Riksvåpen
Riksvåpen
Av .

Riksvåpenet består av et skjold delt i tre horisontale bjelker, hvorav de to øverste igjen er delt vertikalt, slik at skjoldet totalt er delt i fem felter. Skjoldfoten viser en rød lønnekvist med tre blader på hvit bunn. De to øvre feltene har symboler for hvert av de landene Canada opprinnelig ble kolonisert fra: i 1. felt England (tre gylne løver på rød bunn), i 2. felt Skottland (rød løve på gull bunn i rød ramme), i 3. felt Irland (gull harpe på blå bunn) og i 4. felt Frankrike (tre heraldiske liljer i gull på blå bunn). Skjoldet hviler på et sirkelformet tekstbånd med Canada-ordenens devise Desiderantes meliorem patriam («De streber mot et bedre fedreland»). Skjoldbærere er den britiske løve og den skotske enhjørning, som holder hver sin lanse prydet med henholdsvis Union Jack og Frankrikes gamle våpenbanner, blått med tre gylne liljer.

Over skjoldet en gyllen hjelm med en kronet gyllen løve som hjelmtegn og med sammenlenkede hvite og røde lønneblader som våpenkappe. Øverst kongekronen. Under skjoldet en banderole med mottoet A Mari Usque Ad Mare («Fra hav til hav»), som igjen hviler på en krans sammensatt av blomster som symboliserer de fire opprinnelseslandene – rose (England), tistel (Skottland), lilje (Frankrike) og trekløver (Irland).

Våpenet ble offisielt antatt 19. november 1921 og fikk sin nåværende utforming 12. juli 1994.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg