En Campbell-Stokes solregistrator er ei rund glasskule som måler soltimer.

Her illustreres en ubrukt (øverst) og en brukt (nederst) papirstrimmel til en Campbell-Stokes solregistrator.

Papirstrimmel til solregistrator av MET. CC BY SA 3.0

I en halvmåne bak glasskula festes en papirstrimmel med påførte klokkeslett. Når sola skinner på kula virker kula som et forstørrelsesglass og det brennes et hull/en stripe i strimmelen, og dermed kan en lese av når det har vært sol (se illustrasjon). I ettertid avleses strimmelen, og en noterer hvor lenge det totalt har vært solskinn den enkelte dag. Papiret byttes daglig og antall soltimer leses av.

Allerede i 1646 ble et prisippet bak Campbell-Stokes solregistrator beskrevet av professor Athanasius Kircher. I 1853 startet John Francis Campbell målinger basert på sin egen prototype som ligner mye på dagens instrument. Senere på 1800-tallet ble instrumentet modifisert av George Stokes og R.H. Scott. De byttet ut Campbells "mahogny-pinne" med en papirstrimmel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.