En Campbell-Stokes solregistrator er ei rund glasskule som måler soltimer.
Campbell-Stokes solregistrator
Gammel Campbell-Stokes solregistrator hos Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo.
Målemetode
Her illustreres en ubrukt (øverst) og en brukt (nederst) papirstrimmel til en Campbell-Stokes solregistrator.
I en halvmåne bak glasskula festes en papirstrimmel med påførte klokkeslett. Når sola skinner på kula virker kula som et forstørrelsesglass og det brennes et hull/en stripe i strimmelen, og dermed kan en lese av når det har vært sol (se illustrasjon). I ettertid avleses strimmelen, og en noterer hvor lenge det totalt har vært solskinn den enkelte dag. Papiret byttes daglig og antall soltimer leses av.
Historikk
Allerede i 1646 ble et prisippet bak Campbell-Stokes solregistrator beskrevet av professor Athanasius Kircher. I 1853 startet John Francis Campbell målinger basert på sin egen prototype som ligner mye på dagens instrument. Senere på 1800-tallet ble instrumentet modifisert av George Stokes og R.H. Scott. De byttet ut Campbells "mahogny-pinne" med en papirstrimmel.
Les mer i Store norske leksikon
- Soltidregistrator
- Soltid (med soltimer for endel steder i Norge)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.