Camilo Torres var en colombiansk prest som forsøkte å forene katolisisme og marxisme. Han var en pioner for såkalt frigjøringsteologi, medstifter av det første fakultetet for sosiologi i Latin-Amerika og medlem av den revolusjonere geriljaorganisasjonen ELN.
Etter å ha blitt ordinert til prest i Colombia i 1954 tok Torres en magistergrad i sosiologi ved Louvain-universitetet i Belgia. Som mange colombianske intellektuelle på 1960-tallet ble han påvirket av den kubanske revolusjonen, og i valget mellom sosial aktivisme og prestelige plikter falt valget på det førstnevnte. Torres ble fratatt sine stillinger som prest og sosiologilærer i Bogotá på grunn av sine radikale ideer, men tiltrakk mange tilhengere da han i 1965 lanserte en ny venstreorientert koalisjon kjent som Frente Unido. Forsøket på å forene Colombias partier på venstrefløyen og gjennomføre radikale reformer med fredlige midler lyktes imidlertid ikke. Torres sluttet seg derfor til geriljagruppen Ejército de Liberación Nacional (ELN) og ble drept i sin første militære kamp med en hæravdeling.
Etter hans død fortsatte Camilo Torres' minne og skrifter å øve sterk innflytelse på colombianske venstreorienterte. Et utvalg av hans artikler utkom i 1971 i norsk oversettelse under tittelen Revolusjonen – et kristent imperativ.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.