Calvodoktrinen, folkerettslig læresetning, oppkalt etter den argentinske diplomat og folkerettslærde Carlos Calvo (1824–1906). Calvo fremholdt at en utenlandsk kreditor, i tilfelle av at en stat var ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser, ikke hadde krav på høyere grad av beskyttelse enn vedkommende stats egne borgere som var nødt til å underkaste seg den stedlige lovgivning og rettspleie, og at hans tap i denne forbindelse ikke gav hans hjemstat noen rett til å intervenere. Særlig latinamerikanske stater har gjort bruk av denne såkalte Calvo-klausul, f.eks. i konsesjonsavtaler. Vedkommende utenlandske medkontrahent gir da avkall på å søke diplomatisk støtte hos sitt hjemlands regjering i anledning av krav i henhold til kontrakten. Klausulen ansees gyldig, men rekkevidden er noe omtvistet. Den ansees i alminnelighet for lite effektiv, idet en privat borger ikke gyldig kan gi avkall på rettigheter som etter folkeretten tilkommer hans hjemstat.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.