Calvodoktrinen, folkerettslig læresetning, oppkalt etter den argentinske diplomat og folkerettslærde Carlos Calvo (1824–1906). Calvo fremholdt at en utenlandsk kreditor, i tilfelle av at en stat var ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser, ikke hadde krav på høyere grad av beskyttelse enn vedkommende stats egne borgere som var nødt til å underkaste seg den stedlige lovgivning og rettspleie, og at hans tap i denne forbindelse ikke gav hans hjemstat noen rett til å intervenere. Særlig latinamerikanske stater har gjort bruk av denne såkalte Calvo-klausul, f.eks. i konsesjonsavtaler. Vedkommende utenlandske medkontrahent gir da avkall på å søke diplomatisk støtte hos sitt hjemlands regjering i anledning av krav i henhold til kontrakten. Klausulen ansees gyldig, men rekkevidden er noe omtvistet. Den ansees i alminnelighet for lite effektiv, idet en privat borger ikke gyldig kan gi avkall på rettigheter som etter folkeretten tilkommer hans hjemstat.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.