Calamus

De fleste artene er lianer med bare et par centimeter tykke, fleksible stammer. Hos noen arter blir stammene godt over 100 meter lange. Palmene har finnete blader og oftest lange torner på blader og bladslirer. Bladet har typisk en forlenget midtribbe med tilbakebøyde torner som henger seg fast i omgivende vegetasjon. Noen arter har omdannede, sterile blomsterstander med samme funksjon. Calamus er særbu, det vil si at en plante enten har hannblomster eller hunnblomster.

Slekten er utbredt i tropiske områder med fuktig klima i Afrika (én variabel art, Calamus deerratus), og fra India, gjennom Sørøst-Asia og Sør-Kina til Australia (Queensland) og Fiji. Borneo og Ny-Guinea har størst artsmangfold.

Slekten har stor kommersiell verdi som kilde til råstoffet rotting som brukes til møbler og flettverk. Noen få arter dyrkes til dette formålet, men rotting høstes hovedsaklig fra ville bestander av flere ulike arter av Calamus. Calamus caesius, Calamus manan og Calamus trachycoleus dominerer verdensmarkedet. Calamus caesius, som har under to centimeter tykke stammer, gir høyest kvalitet til veving og fletting. Calamus manan har flere centimeter tykke stammer og regnes som den beste til kraftigere møbler. Calamus rotang fra India og Sri Lanka brukes til kurver til te-høsting, møbler og redskaper. Overdreven utnytting av ville bestander av Calamus truer næringen flere steder. Mange arter i slekten har stor lokal verdi til fletting og redskaper, og noen har spiselige frukt som selges på lokale markeder.

• palme