Caesarius fra Arles (Caesarius Arelatensis)

Caesarius var født i Cabillonum (Chalon-sur-Saône) omkring 470. Han vokste opp i det som da var riket til burgunderne, men som fremdeles var svært gjenkjennelig som romersk. Da han var omkring 20 år gikk han i kloster ved Lerinsøyene nær Cannes. Senere ble han sendt til et kloster ved Arles. Hans ønske om større fokus på askese i klosteret medførte at han etablerte et eget kloster, før han i 502 ble biskop i Arles. Hans skolering ved Lerinsøyene var typisk for regionen på denne tiden, mer orientert mot retorikk og litteratur enn religiøst dogmatisk.

Caesarius kom flere ganger i konflikt med konger i de nye og ofte kortlevde kongerikene på 500-tallet. Først ble han forvist til Bourdeaux av Alarik 2. på grunn av anklager om forræderi, men han fikk raskt returnere etter en synode i 506. Året etter ble Alarik 2. bekjempet av kong Chlodvig og området ble for en kort periode frankisk. I 510 ble så området erobret av ostrogoterne, og Theoderik den store. Caesarius kom nok en gang i unåde hos en konge og måtte reise til kongens hoff i Ravenna for å forsvare seg mot anklager om forræderi. Forsvaret hans medførte imidlertid at han reiste tilbake med æresbevisninger.

I 512 grunnla Caesarius også et kloster for nonner nær Arles. Livet i dette klosteret var særdeles strengt, også etter datidens standard.

Flere paver ga Caesarius sin støtte og økte Caesarius´ innflytelse i Gallia og Spania. Likevel kan vi lese mye om mangelen på sentralmakt i brevvekslingen vi har bevart fra Caesarius. Brevene avslører mye frustrasjon over at autoriteten til Caesarius ikke umiddelbart ble akseptert av alle.

Det viktigste bidraget til kirken i egen levetid var sannsynligvis synoden ved Orange som Caesarius holdt i 529. Der ble semipelagianismen fordømt og man kom nærmere en løsning på spørsmålet om nåde og den frie vilje. I 542 døde Caesarius i klosteret han hadde grunnlagt ved Arles.

I likhet med mange av sine galliske kolleger var Caesarius lite opptatt av å utvikle ny kristen lære i sitt forfatterskap. Vi har fragmenter bevart av hans verk mot arianismen, Om den Hellige Treenighets mysterium (De mysterio Sanctae Trinitatis). Caesarius var imidlertid kjent for sine prekener og flere av hans homilier er bevarte. De var utformet for en uutdannet menighet, med et enkelt og forståelig språk.

Caesarius utformet også klosterregler for både munker og nonner. Hans regler for nonner, Regula ad virgines, er den eldste kjente klosterregelen for nonner. Den var dedikert til hans søster Caesarea og er svært rigid og streng. Nonnene måtte gi avkall på luksus, noe som tyder på at disse kvinnene opprinnelig kom fra gode kår.

I tillegg har vi bevart store deler av brevvekslingen fra hans virke som biskop. Sammen med homilienes referanser til kristnes hverdag og sosiale liv gir Caesarius' forfatterskap oss tilgang til hverdagen til mange kristne i Gallia i perioden.

Blant brevene finner vi også brev fra paver til Caesarius. Caesarius' liv er også dokumentert gjennom en biografi skrevet av hans følgere og støttespillere etter hans død. Vita Caesarii ble skrevet senest i 549, og er med andre ord en kilde som ligger tett opp til hans levetid.

• doctor ecclesiae
• tidlig kristendom
• kirkehistorie

• Klingshirn, W. (1994). Caesarius of Arles : The making of a Christian community in late antique Gaul (Vol. 22, Cambridge studies in medieval life and thought. 4th series). Cambridge: Cambridge University Press.
• Klingshirn, W. (1994). Caesarius of Arles : Life, testament, letters (Vol. Vol. 19, Translated texts for historians). Liverpool: Liverpool University Press.
• Moreschini, C., Norelli, E. (ovs.Matthew J. O'Connell). (2005) Early Christian Greek and Latin Literature. A literary history. Volume two: From the Council of Nicea to the beginning of the Medieval Period, Hendrickson's Publishers, Peabody Mass.
• Salazar, C., Orton, D., Cancik, H., Schneider, H., & Landfester, M. (2003). Brill's new Pauly : Encyclopaedia of the ancient world : Vol. 2 : Antiquity Ark – Cas ( engelsk utg., vol. 2). Leiden: Brill.
• Wissowa, G., & Pauly, A. (1899). Paulys Real-Encyclopädie der classischen Altertumswissenschaft : 3 : Barbarus-Claudius (Neue Bearb. ed., Vol. 3). Stuttgart: Metzlersher Verlag.