Faktaboks

Også kjent som
Kabinda
Uttale
cabˈinda
Bucu Zau
Utsnitt fra Bucu Zau i det indre av Cabinda, den nest største byen i provinsen.
Bucu Zau
Lisens: CC BY SA 3.0

Cabinda er den nordligste provinsen i Angola, adskilt fra resten av landet som en eksklave av en 32 kilometer bred korridor tilhørende Den demokratiske republikken Kongo, ved Kongoelvas utløp. I nord grenser Cabinda til Republikken Kongo. Landarealet 7270 km² (litt mindre enn Rogaland fylke) og ved folketellingen i 2014 hadde provinsen 716 000 innbyggere.

Cabinda har stor økonomisk betydning for Angola, etter at det ble funnet olje utenfor kysten i 1967. En opprørsgruppe har kjempet for Cabindas selvstendighet siden 1963, først mot det portugisiske kolonistyret frem til 1975 og deretter mot regjeringen i Angola.

I tillegg til portugisisk, som er offisielt språk i Angola, snakkes ibinda (også kalt fiote), et språk i familien av Kikongo-språk. Viktigste by er provinshovedstaden Cabinda. Provinsen styres av en provinsguvernør, lik andre angolanske provinser.

Økonomi og næringsliv

Oljeutvinning, Cabinda
Utenfor kysten av Cabinda er det store oljeforekomster, noe som utgjør en viktig inntektskilde for den angolanske staten.

Oljevirksomheten er i dag den viktigste næringsveien. Cabinda by preges av landbasene til flere store oljeselskap, med mye infrastruktur utviklet for oljeindustrien og utenlandske oljearbeidere.

Provinsen har også handel med tømmer. Under kolonitiden var det også handel med palmeolje, kaffe og kakao, men denne produksjonen har ikke kommet i gang igjen etter borgerkrigen i Angola som endte i 2002. Utenfor byen lever de fleste innbyggerne av småskala jordbruk, jakt, fiske og handel med naboland.

Historie

Fra Mayombe-skogen i Cabinda

Fra Mayombe-skogen i Cabinda. Mye av Cabinda består av tett regnskog.

Fra Mayombe-skogen i Cabinda
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Det var portugisernes kolonistyre som sørget for at Cabinda har blitt en del av dagens Angola. FLEC-geriljaen har siden 1963 kjempet for Cabindas selvstendighet.

Kolonihistorie

Området som i dag er Cabinda var en del av Kongo-imperiet, og var styrt av dets vasaller da portugisere ankom området på 1490-tallet. I de påfølgende hundreårene etablerte portugisere, engelskmenn og hollendere havner for slavehandel i Cabinda, og et stort antall slaver ble ført ut fra Cabindas strender.

På 1800-tallet økte den europeiske tilstedeværelsen grunnet handel i tømmer, palmeolje, kaffe og kakao. Det var stadige konfrontasjoner mellom de europeiske maktene. I 1885 inngikk portugisiske myndigheter Simulambuco-traktaten med lokale kongedømmer i Cabinda, og etablerte området som et portugisisk «protektorat». De andre stormaktene anerkjente det portugisiske kravet på Cabinda ved Berlinkonferansen i 1885. Mellom 1920 og 1950 ble Cabinda gradvis administrativt innlemmet under Luanda, kolonihovedstaden i Angola.

Kamp for uavhengighet

Flere grupper gikk i 1963 sammen om å danne Frente de Libertação do Enclave de Cabinda (FLEC – Fronten for enklaven Cabindas frigjøring), som tok til væpnet kamp mot den portugisiske kolonimakten. Da Portugal fremforhandlet uavhengighet for Angola med tre væpnede bevegelser i 1975 (Alvor-avtalen), var ingen bevegelse fra Cabinda representert, og Cabinda ble innlemmet i den nye republikken Angola.

Tross stadige splittelser, fortsatte FLEC selvstendighetskampen selv etter 1975, mot MPLA-regjeringen i Luanda. Deres hovedargument er at området aldri var fullstendig integrert del av den portugisiske kolonien Angola, men tvert imot at Cabinda har en egen nasjon med en egen historie og kultur. Angola avviser disse argumentene, og internasjonalt har separatistene møtt lite forståelse eller støtte. Oljeselskapene har søkt stabilitet gjennom samarbeid med regjeringen i Luanda.

Selv da borgerkrigen i Angola endte i 2002, fortsatte krigen i Cabinda. Regjeringshæren satte straks inn en offensiv mot FLEC-geriljaen, som mistet viktige posisjoner. I juni 2003 erklærte regjeringen i Luanda også krigen i Cabinda for å være over, selv om geriljaen fortsatt var aktiv.

Selv om regjeringen har inngått fredsavtaler med deler av FLEC, fortsatte andre deler krigen med relativt lav intensitet. En av FLECs taktikker var å kidnappe utenlandske oljearbeidere i et forsøk på å få internasjonal oppmerksomhet rundt kravene. Da Cabinda var vert for Afrika-cupen i fotball i 2010, ble bussen til Togos landslag angrepet av opprørere, og tre personer drept. En undergruppe av FLEC tok på seg ansvaret for aksjonen.

Angolanske myndigheter har «lukket» Cabinda for nyheter om FLECs aktiviteter, så lite er visst om organisasjonens støtte og militære kapasitet. Krigen for uavhengighet i Cabinda har kostet tusenvis av menneskeliv, og ført til at provinsens styre er blant de mest autoritære i landet. Aktivister for både sosiale saker og selvstyre blir jevnlig fengslet av myndighetene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg