César Vallejo var en peruansk forfatter, som debuterte med diktsamlingen Los heraldos negros fra 1918. Allerede her finner man noen av gjennomgangsmotivene i hans diktning, empati med de lidende og solidaritet med de undertrykte.
Diktsamlingen Trilce (1922) viser slektskap med samtidens litterære avantgarde-retninger (surrealismen, ultraismen).
I 1923 forlot Vallejo Peru for godt og bodde deretter for det meste i Frankrike og Spania. Etter to besøk i Sovjetunionen i årene 1928–1929, ble han kommunist. Hans senere prosaverker, blant annet romanen Tungsteno (1931), var ment å skulle tjene proletariatets revolusjon.
I perioden 1936–1938 oppholdt Vallejo seg i Spania og arbeidet på republikanernes side under borgerkrigen. Hans to siste diktsamlinger, Poemas humanos (Menneskelige dikt) og España, aparta de mí este cáliz (norsk oversettelse: Spania, ta denne kalk fra meg – og andre dikt, 1978) utkom posthumt i 1939.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.