Avishode til Buskeruds Blad
Buskeruds Blad.
Forside av Buskerud Blad
Det første nummeret av Buskerud Blad som utkom 3. juli 1883.
Forside av Buskerud Blad
Nasjonalbilioteket .
Axel Lyche
Grosserer Axel Lyche (bildet) kjøpte Buskeruds Blad allerede i 1886. Da hans redaktør Lars Raknerud ba ham gripe sjansen og kjøpe Drammens Tidende, som var til salgs i 1897, slo Lyche til. Han betalte 28 000 kroner for forlagsretten og trykkerigården i Tomtegata i Drammen. Trolig den beste handelen grossereren noensinne gjorde. Samkjøringen ga store økonomiske og redaksjonelle fordeler, og da Lyche-familien solgte konsernet til Orkla, nesten 100 år seinere, i 1993, var avisbedriften blant de ti største i Norge.
Axel Lyche
Drammens Tidende.

Buskeruds Blad var en norsk avis som utkom for første gang i juli 1883. Den ble i 1961 slått sammen med Drammens Tidende under tittelen Drammens Tidende og Buskeruds Blad, og skiftet navn til Drammens Tidende i 2000.

Historie

I tiåret fra 1880 til 1890 ble det startet fem nye aviser i Buskerud, og tre av disse var talerør for Venstre. Det førte til at den konservative delen av befolkningen i Buskeruds landdistrikter, der Høyre var på frammarsj, satte inn et politisk motstøt. Sentrale høyrepolitikere fra fylket gikk sammen om å finansiere en avis som skulle tale deres sak, og 3. juli 1883 gikk første nummer av Buskeruds Blad i trykken. I 1886 ble avisen oppkjøpt av grosserer Axel Ivar Lyche (1855–1914). Avisen kom ut tre ganger i uken i starten, men allerede i 1896 kom «Busken», som den het på folkemunne, ut seks dager i uken.

1. januar 1884 ble den da 35 år gamle skolestyreren Lars Raknerud (1849–1919) ansatt som redaktør, og det var et lykkelig valg. Raknerud-familien ble sittende i redaktørstolen i «Busken» i over 60 år. Fra 1901 til 1945 også som redaktører i «tvillingavisen», som ble startet allerede i 1832 under navnet «Tiden», seinere «Drammens Tidende».

I 1897 lå Drammens Tidende nede for telling med bare 400–500 abonnenter. Da gikk Raknerud til Axel Lyche og overtalte ham til å sikre seg Drammens Tidende.

Fra nyttår 1898 ble de to avisene samkjørt, teknisk og redaksjonelt, og fra 1901 satt Lars Raknerud i sjefsstolen i begge avisene. En betydelig del av stoffet ble samkjørt, men Raknerud la stor vekt på at lokalstoffet fra bygdene i Buskerud skulle prege landsutgaven, og tilsvarende stoffet fra byen i Drammens Tidende etter «sidebytteprinsippet».

Sammenslåing

Buskeruds Blad var på den tiden allerede i sterk vekst, og med større ressurser dro den også tvillingen med seg. Denne positive utviklingen fortsatte helt fram til de to avisene ble slått sammen i 1961 under navnet Drammens Tidende.

Sammenslutningen kom som en naturlig følge av at skillet mellom by og land gradvis ble visket ut i etterkrigstiden. Nyhetene fra Drammen var like interessante på Modum som i byen, og utviklingen av fylkeskommunen gjorde også sitt.

I dag er det vokst opp en «underskog» av lokale småaviser som kommer ut én gang i uken, og som dekker behovet for den nære nyhetsformidlingen. Men blant eldre folk ute på bygdene i Buskerud snakker man ennå om «Busken» når Drammens Tidende kommer i postkassen.

Opplag

År Opplag
1920 22 000
1932 20 000
1950 26 313
1960 28 604
1970 33 225
1983 37 179
1998 46 210
2008 39 121

Fakta

  • Buskeruds Blad: første nummer 3. juli 1883, siste nummer 31. januar 1961, deretter sammenslått med Drammens Tidende under navnet Drammens Tidende og Buskeruds Blad.
  • Skiftet i 2000 navn til Drammens Tidende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg