Burmesisk pyton er en reptilart i familien pytonslanger. Burmesisk pyton er en stor kvelerslange, som normalt blir 3,7 meter lang. Den lever i Sørøst Asia, men i USA har mange dyr rømt fra fangenskap og etablert en betydelig bestand i Florida, der den har påført betydelig skade på det opprinnelige økosystemet. I sitt naturlige utbredelsesområde er arten i sterk tilbakegang, særlig i Kina og Vietnam. Tidligere ble burmesiske pyton regnet som en underart av tigerpyton, men i 2009 ble indisk og burmesisk pyton skilt ut som egne arter.

Maksimal lengde i fri tilstand er gjerne 3,7 meter, men den kan unntaksvis bli over 5 meter lang. Hunnen er noe lengre og betydelig tyngre enn hannen. En hunn på 4 meter veier 35–40 kg, mens en 3 meter lang hann veier 7–18 kg. Arten regnes som verdens tredje største slange basert på både lengde og vekt. Grunnfargen er mørk med tallrike brune flekker kantet av svart på ryggen.

Arten foretrekker skogshabitater, ofte mangroveskog eller regnskog. Den kan også påtreffes på gressmarker, myrer og langs elver. Ofte inngår steinete områder, råtne trestammer, hulrom og sprekker i dens leveområde. Den er funnet inne i landsbyer og særlig ved ruiner. Den er god til å klatre og svømme. Den er usedvanlig tolerant overfor lave temperaturer og går i dvale gjennom vinteren i deler av utbredelsesområdet, som for eksempel Kina.

Arten har en vid utbredelse i Sørøst-Asia: India (to isolerte forekomster i nordøst), Nepal, Bangladesh, Kina, Hong Kong, Thailand, Vietnam, Kambodsja, Laos, Myanmar og Indonesia (Bali, Java, Sulawesi). Som en følge av internasjonal handel med hobbydyr har arten rømt fra fangenskap og etablert seg i det sørlige Florida, USA. Her har den hatt en katastrofal effekt på mye av den opprinnelige faunaen, og i Everglades National Park  har arten fått skylden for at  enkelte innfødte pattedyrarter nesten ikke er observert siden år 2000. Bestanden av burmesisk pyton i det sørlige Florida har blitt anslått til mellom 30 000 og 300 000 individer.

IUCN klassifiserer arten som sårbar, fordi populasjonene i artens egentlige utbredelsesområde minsker, og arealet skrumper inn. Et konservativt estimat angir en global tilbakegang på ca. 30 prosent over de siste 10 år. Årsaker til nedgangen blir oppgitt til tap av habitat og jakt for ulike formål (skinn, tradisjonell medisin, handel med hobbydyr). Enkelte steder har arten gått meget sterkt tilbake de siste 10 år, som i Vietnam (over 80 prosent) og Kina (90 prosent).

Arten synes å foretrekke å spise pattedyr, men kan også ta fugler, reptiler og amfibier. Den jakter helst om natten.

I India skjer paringen i desember – februar. Hunnen legger inntil 80 – 100 egg i mars – juni. Normalt tar det cirka fire måneder fra paring til egglegging, og rugingen varer 60 dager. I fangenskap blir den kjønnsmoden 2 – 3 år gammel, hannen yngre enn hunnen. Partenogenese (jomfrufødsel) er påvist i fangenskap: En hunn produserte i fem år på rad avkom uten kontakt med en hann. Avkommet var genetisk identisk med moren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.