Mossi-høvdinger
Den førkoloniale historien i Burkina Faso er nært knyttet til mossi-kongedømmene, som ble grunnlagt på 1300-tallet. De utgjorde fortsatt et mektig rike da franskmennene kom til området mot slutten av 1800-tallet. Mossi-høvdinger fotografert omkring 1930.
Av .

Området som i dag utgjør Burkina Faso ble dominert av flere mossi-kongedømmer fra omkring 1300-tallet til utgangen av 1800-tallet. Fra 1904 var landet en del av Fransk Sudan, og i 1919 ble det utskilt som en egen koloni, Haute Volta (Øvre Volta). I 1958 ble Øvre Volta en selvstyrt republikk innenfor det franske samveldet, og i 1960 ble republikken selvstendig. Øvre Volta skiftet navn til Burkina Faso i 1984.

Eldre historie

Den førkoloniale historien i Burkina Faso er nært knyttet til mossi-kongedømmene, som ble grunnlagt på 1300-tallet, men det er gjort arkeologiske funn fra en neolittisk kultur. Bobo, lobi og gurunsi er de eldste kjente innbyggere i landet, men med sin overlegne militære styrke klarte invaderende styrker fra gurma- og mossifolkene å legge under seg andre folkeslag og områder i de østre og sentrale deler av området. Flere mossi-kongedømmer ble grunnlagt, hvorav det mektigste var Ouagadougou, senere hovedstad i den selvstendige staten Burkina Faso, ledet av en hersker med tittel morho naba. Andre statsdannelser var Yatenga og Tengkodogo i det sentrale området og Gourma i øst. Mossiene etablerte sterke stater med et komplekst administrativt system, som ga rom for lokalt selvstyre, som varte i femhundre år.

Kolonialisering

Mossi-statene hadde sterke hærstyrker, som forsvarte seg mot invasjonsforsøk fra Songhai og Fulani og etablerte handelsforbindelser med andre vestafrikanske riker, deriblant Hausa og Ashanti. De utgjorde fortsatt et mektig rike da franskmennene kom til området mot slutten av 1800-tallet. Frankrike forhandlet seg fram til et protektorat over Yatenga i 1895, og la under seg med militær makt – og annekterte – andre områder de to påfølgende år, derunder Ouagadougou og Gourma. Enkelte deler av landet kjempet mot den franske erobringen, blant andre logiene, som ikke var slått før i 1903. I 1898 trakk Frankrike og Storbritannia opp grensen mot Gullkysten.

Dagens Burkina Faso ble først styrt som del av Fransk Sudan (1904–1920 kjent som Øvre Senegal–Niger), og fra 1919 skilt ut og styrt som egen koloni, Haute Volta (Øvre Volta). I 1932 ble den stykket opp og fordelt mellom de tre franske koloniene Elfenbenskysten, Niger og Fransk Sudan, men ble en egen enhet igjen i 1947. I desember 1958 ble Øvre Volta en selvstyrt republikk innenfor Det franske samveldet, og 5. august 1960 fikk landet full selvstendighet.

Selvstendighet

Thomas Sankara
Thomas Sankara var president i Burkina Faso fra 1983 til 1987. Han ble drept i et militærkupp høsten 1987.
Av /NTB.

Valgene forut for selvstendigheten ble vunnet av en koalisjon kalt Union démocratique voltaïque (UDV), en seksjon av den panafrikanske Rassemblement démocratique africain, som spilte en stor rolle i den anti-koloniale kampen i Vest-Afrika. UDVs leder var Maurice Yaméogo, som ble landets første president. Ved nyvalgene i 1965 fikk Yaméogos ettpartiliste 99 prosent av stemmene, og demonstrasjoner brøt ut. I januar 1966 grep de militære inn, og en militærregjering under ledelse av oberstløytnant Sangoulé Lamizana ble dannet. I 1970 ble en ny grunnlov vedtatt gjennom folkeavstemning, og valg ble avviklet i desember. UDV oppnådde flertall, men fortsatt satt de militære med den reelle makt. I 1974 grep de militære makten på ny. I 1976 ble en ny sivilt dominert regjering dannet, og en ny grunnlov ble godkjent i folkeavstemning 1977. Ved valgene i 1978 vant UDV et knapt flertall, mens Lamizana oppnådde 56 prosent av stemmene ved presidentvalget.

I 1980 ble Lamizana avsatt i et militærkupp, og oberst Saye Zerbo tok over makten. Nasjonalforsamlingen ble oppløst, og alle partier forbudt. Zerbo ble avsatt i et nytt kupp i 1982, og major Jean-Baptiste Ouedraogo ble nytt statsoverhode. I 1983 ble kaptein Thomas Sankara utnevnt til statsminister i militærregjeringen.

Revolusjonen i 1984

President Ouedraogo hadde lovet sivilt styre i løpet av 1984, men i august 1983 ble han avsatt i et kupp ledet av kaptein Sankara. Sankara hadde etablert nære forbindelser med Libya og opprettet et nasjonalt revolusjonsråd og dannet revolusjonskomiteer utover landet. Dette var et ledd i massemobilisering til fordel for revolusjonen, og et symbolsk brudd med fortiden ble gjort 4. august 1984, da landets navn ble omgjort fra Øvre Volta til Burkina Faso. I oktober 1987 ble Sankara styrtet og drept av sin nærmeste medarbeider, Blaise Compaoré. Den politiske utviklingen fortsatte imidlertid uten nevneverdige endringer.

Compaorés styre (1987–2014)

Blaise Compaoré
Blaise Compaoré var president i Burkina Faso fra 1987 til 2014. Foto fra 2010.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Sivil politisk virksomhet ble tillatt igjen i 1990, og en ny grunnlov som åpnet for flerpartistyre ble vedtatt i en folkeavstemning i 1991. Opposisjonspartiene boikottet presidentvalget i 1991, som følgelig ble vunnet, uten motkandidat, av Blaise Compaoré. Hans parti, Organisation pour la démocratie populaire/Mouvement du travail (ODP/MT) vant også parlamentsvalget i 1992 og dannet regjering med plass også for flere opposisjonspartier. Den politiske utviklingen var preget av uroligheter og voldsbruk. En av årsakene til urolighetene i 1992/1993 var at regjeringen hadde innført stramme økonomiske tiltak i form av et strukturtilpasningsprogram.

I 1996 ble et nytt parti som støttet Compaoré, Congrès pour la démocratie el le progrès (CDP), dannet gjennom at et titalls partier, deriblant ODP/MT, gikk sammen. Med flertall i nasjonalforsamlingen fikk CDP endret grunnloven for å kunne la en president sitte i mer enn to perioder. Parlamentsvalget i 1997 ga CDP klart flertall. Presidentvalget i 1998 ble klart vunnet av president Compaoré; to andre kandidater stilte, men opposisjonen boikottet valget, som den mente ble manipulert. I 1999 etablerte Compaoré et eldres råd med tre tidligere presidenter som medlemmer, med oppgave å fremme nasjonal forsoning. Ved parlamentsvalget i 2002 fikk CDP på nytt flertall blant i alt 13 partier representert i nasjonalforsamlingen.

Compaoré gikk av som president i 2014 etter folkelige protester mot hans forsøk på å endre grunnlovens begrensning til to presidentperioder.

Etter et mislykket kuppforsøk i oktober 2015 ble Roch Marc Christian Kaboré (født 1957) valgt til president måneden etter. Kaboré ble gjenvalgt i november 2020.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg