Vestfoldbunader

Vestfold deles vanligvis ikke inn i flere draktområder og det har heller ikke vært gjort særlig omfattende feltarbeid her. Ut fra beliggenheten er det naturlig å anta at draktskikken har vært nokså motepreget, med stadig nye impulser fra hovedstaden og omverdenen. Vestfold grenser imidlertid mot flere av de mest tradisjonsrike draktdistriktene i landet, og det er tenkelig at dette kan ha påvirket i noen grad.

Når det gjelder bunader, forbindes Vestfold med to markante skikkelser på 1900-tallet. Ragnar Nordby gjorde på 1930-tallet draktskikken til en del av oppgava han avla til filologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Han var engasjert i bunadarbeidet hele livet, og mange regner ham for å være opphavsmannen til Landsnemnda for bunadsspørsmål, der han var en viktig person gjennom mange år. En periode tidlig på 1950-tallet var han disponent på Husfliden i Oslo. På den tida var Husfliden den bedriften som slo an tonen i den nye retningen for bunadarbeidet etter krigen. Ragnar Nordby skapte både kvinne- og mannsbunader fra Vestfold.

Den andre markante personligheten er Borghild Tranum Røer. Hun deltok aktivt i bunadarbeidet i Vestfold gjennom lang tid, og er opphavskvinne til to bunader. Opprinnelig var hun fra Romerike, og regnes som skaperen av Romeriksbunaden. Hun deltok også som konsulent i bunadarbeidet i andre områder, men hadde aldri ei slik offentlig rolle som Ragnar Nordby.

Bunadene som fins i Vestfold i dag, spenner fra de to mannsbunadene som er rekonstruert i samarbeid med Norsk institutt for bunad og folkedrakt, og som har uttalelse derfra, til fritt komponerte bunader fra ulike tidsperioder. Det spesielle med Vestfold er at de fleste av kvinnebunadene er varianter av bunadene Ragnar Nordby skapte på 1930-tallet.