Bunader og folkedrakter fra Telemark

Telemarksbunader
/Norsk bunadleksikon.
Bunaddistrikter i Telemark
.

Artikkelstart

Det har vært tydelige skiller i draktskikken mellom de ulike områdene i Telemark. I bunad- og fokedraktsammenheng er vanlig å dele området i tre hoveddeler: Øst-Telemark, Vest-Telemark og Tinn. I tillegg har Nedre Telemark hatt en draktskikk som skiller seg fra de andre, og som viser slektskap både mot vest og øst. Samtidig tok dette området lettere inn nye motetrekk enn resten av Telemark. Grensene mellom Øst-Telemark, Nedre Telemark og Vest-Telemark er derfor litt uklare.

Flere steder i Telemark kom de første bunadene i bruk mens folk stadig gikk kledd i sine tradisjonelle folkedrakter. Dette skjedde både i Øst-Telemark, Vest-Telemark og Tinn. Men det var bare i Tinn at den samme draktskikken som var siste ledd av folkedrakta, ble direkte videreført i bunaden. I Øst-Telemark gikk folk tradisjonelt kledd i Stakk og liv til langt inn på 1900-tallet, men det var den eldre draktskikken med raudtrøya som først kom i bruk som bunad. I Vest-Telemark skjedde noe av det samme; på grunn av den statusen ullgarnsbroderiet fikk tidlig på 1900-tallet, var det den eldre draktskikken som først ble tatt opp igjen som bunad. Mannsbunaden er derimot direkte videreført fra folkedrakt til bunad.

Det er nettopp rosesømmen som kjennetegner bunadene fra Telemark i dag, og som har blitt framhevet som noe av det mest særpregede i norsk folkekunst. Den har lokale variasjoner i det gamle materialet, så vel som i dagens bunader. I nyere tid har frisømsbroderiet stått sterkest i Tinn, der det fortsatt er noen få som broderer på frihånd, altså uten påtegnet mønster. Kjennere kan ikke bare se hvor i Telemark et broderi er fra, men også hvem som har sydd det, og på den måten blir rosesømmen en slags signatur.

De bunadene som ble skapt tidlig på 1900-tallet, har vært gjennom både organisert revisjon midt på 1900-tallet og ulike forsøk på videreføring av arbeidet i nyere tid. De gamle bunadtypene lever side om side med de nye. Dette gir et mangfoldig og uensartet bunadbilde, blant annet fordi bunadene knytter seg til folkedrakthistoria på svært ulike vis. I dag finnes beltestakker som alt fra vitenskapelig rekonstruksjon av gamle plagg til nokså fritt komponerte bunader. Eller «kjole med band på», som Kari-Anne Pedersen formulerer det i magistergradsavhandlinga si om denne draktskikken.

Forskning og rekonstruksjon

Draktskikken i Telemark har vært underlagt flere forskeres blikk. Kari-Anne Pedersen har skrevet magistergrad om beltestakken, som seinere er utgitt som bok, og Aagot Noss har publisert to større bøker om draktskikken i Telemark. Den første boka omhandler Tinn, der dokumentasjonen av Åse Roe, en av de siste folkedraktbrukerne i Tinn, gir et unikt bilde av en draktskikk. Den andre boka tar for seg draktskikken i Vest-Telemark, med en grundig gjennomgang av de ulike epokene og hvordan folkedraktene utviklet seg. I tillegg har Telemark stått sentralt i flere forskeres oversiktsverk, så vel som i mindre arbeider. Rikard Berge står slik sett i en særstilling, med et rikt kildemateriale, særlig med hensyn til draktsmykker.

På bakgrunn av forskning og registrering er det etter hvert blitt mange ulike bunader fra Telemark. Det er rekonstruert både manns- og kvinnebunader i nyere tid, i tillegg til at de etablerte bunadene er jobbet videre med. I motsetning til mange andre draktområder har ikke Telemark noen fritt komponerte bunader fra nyere tid – ganske sikkert fordi det hersker stor bevissthet om de lokale folkedrakttradisjonenes egenart i dette området.

Bunader fra Telemark

Bunader i ubrutt tradisjon og som representerer siste ledd i en folkedraktutvikling (kategori 1):

Bunader i nesten ubrutt tradisjon (kategori 2):

Bunader som er systematisk rekonstruert (kategori 3):

Bunader som er gjenskapt av et tilfeldig eller mangelfult materiale (kategori 4):

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg