Hordalandsbunader

Hordaland er uten tvil det området i Norge som har flest bunader. Det kommer litt an på hvordan en teller, men det dreier seg om rundt 50 stykker. De tradisjonelle draktområdene deler vi inn i Sunnhordland, Midhordland, Nordhordland, Hardanger og Voss.

I Hordaland finner vi noen av de mest særpregede folkedrakttradisjonene, og i enkelte områder holdt den lokale klesskikken seg så lenge at den gled direkte over mot dagens bunadbruk. Slike bunader finner vi i både Hardanger, på Voss og i Fana. I tillegg er det en del områder der de tradisjonelle hodeplaggene holdt seg lenger enn resten av klesdrakta, og ble brukt til moteklær. Området er også vel kjent gjennom den omfattende bruken av nasjonaldrakt med utspring i Hardanger sist på 1800-tallet og først på 1900-tallet.

Disse nasjonaldraktene, som lignet mer eller mindre på kirkeklærne i Hardanger, påvirket også draktskikken i Hordaland. Flere områder tok i bruk kombinasjoner av hardangerbunad og lokale draktplagg. Også mennene fikk sin «nasjonal». De mange variantene av mannsbunader fra Hordaland, med svart bukse og jakke, og en rød og grønn vest inni, er alle sammen eksempler på dette. I noen områder er disse fortsatt i produksjon, mens de andre plasser er erstattet med andre bunader som i større grad er tuftet på lokal draktskikk.

Bunadene i Hordaland er i dag av ulike kategorier. Noen er direkte overført fra folkedraktene, noen ble tatt opp igjen så tidlig at en visste godt hvordan den tradisjonelle klesskikken hadde vært, og andre er rekonstruert på ulike måter. Mange av bunadene ble satt i produksjon på 1950-tallet, og Gunvor Ingstad Trætteberg var en viktig person i det arbeidet. Feltarbeidene hun gjorde, resulterte i ei stor utstilling ved Bergen Museum i 1951, og på samme tid ble det lagd bunader i flere områder. Disse bunadene er stort sett i samsvar med retningslinjene til daværende Landsnemnda for bunadspørsmål, der en forsøkte å kopiere gamle plagg, men ikke var like opptatt av at alle plagg skulle høre til samme draktperiode og kopieres like nøyaktig som i dagens rekonstruksjonsarbeid.

På Voss og i Fana har en jobbet videre med folkedraktmaterialet, og her finner en bunader som representerer flere ulike perioder av drakthistoria. I for eksempel Masfjorden og Fusa har en rekonstruert bunader i nyere tid, i samsvar med retningslinjene til Bunad- og folkedraktrådet (dagens Institutt for bunad og folkedrakt). Disse bunadene er nøyaktig kopiert etter gamle plagg som hører til samme draktområde og tidsperiode. Materialer så vel som teknikker er videreført så langt det er mulig.

Rekonstruksjoner og bunader i ubrutt tradisjon lever side om side i Hordaland i dag, og noen har også lagd bunader med ei fri tilnærming til folkedraktskikken. Slike bunader fins over hele landet, men tendensen er at de er færre i områder som her, med sterke folkedrakttradisjoner, enn der en kjenner lite til den eldre klesskikken.