Bullers dråpe er en liten væskedråpe som bidrar til å spre sporene hos stilksporesopp (Basidiomycota).
engelsk Buller's drop
Dråpen dannes under den modne sporen, mer presist på toppen av sterigmet på toppen av basidiet. Når trykket i dråpen blir stort nok, sprekker den og river sporen løs fra basidiet. Dette er mulig fordi den potensielle energien lagret i overflatehinnen på dråpen utløses og overføres til sporen.
Prosessen skjer på tilsvarende måte hos alle stilksporesopper, som rustsopp, skivesopp, piggsopp, rørsopp og poresopp. Men dette apparatet er tilbakedannet hos buksoppene og andre stilksporesopper med passiv sporespredning.
Hos skivesopp kastes sporen framover og inn i hulrommet mellom skivene. Drivkraften er tilpasset størrelse på sporene og avstanden til motsatte skivekant, slik at sporene faller perfekt og nøyaktig midt mellom skivene og ut i fri luft, hvor vinden tar den til nye voksesteder.
Hos piggsopp skjer det på tilsvarende vis. Farten er avpasset avstanden til motsatte piggvegg, og sporen faller mellom piggene. Det samme er tilfelle hos rørsopp og poresopp, hvor dråpen river løs sporen og kaster den fram, slik at den faller midt i poren og ut i fri luft.
Det var den engelske mykologen Arthur H.R. Buller (1874–1944) som først observerte prosessen og beskrev dråpen. Han mente det var elektrostatiske krefter med motsatt ladning som bygget seg opp og gjorde at dråpen til slutt eksploderte.
Først i senere tid ble det ved hjelp av ultrahurtig filming fastslått at dråpen er væskefylt, og at den sprekker når trykket blir tilstrekkelig høyt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.