Bulat Okudzjava

Bulat Okudzjava var en russisk forfatter og visesanger av kaukasisk herkomst.

Okudzjava hadde georgisk far og armensk mor. Begge foreldrene ble ofre for Stalins utrenskninger. Faren ble skutt i 1937 og moren arrestert samme år. Hun tilbrakte 18 år i GULag, mens Bulat vokste opp hos slektninger i Tbilisi. Han deltok i andre verdenskrig. Etter krigen studerte han filologi og arbeidet en tid som lærer. I 1956 flyttet han tilbake til sin fødeby, Moskva, for å arbeide som tidsskrifts- og avisredaktør. Etter hvert begynte han å skrive og fremføre sanger til gitarakkompagnement i den russiske barde-tradisjonen, som han ble en av de fremste representanter for.

Okudzjava hadde ingen musikalsk utdannelse og var selvlært på gitar. Hans akkordrekker er meget enkle, men sammen med hans fine og treffende poesi er sangene en sjelden vellykket symbiose av ord og musikk. Hans viser og ballader tar gjerne opp kontroversielle emner, men på en resignert og lett ironisk måte. Han er ellers storbyens dikter, som i de populære visene Midnattstrolleybussen (Polnotsjnyj trollejbus) og Arbat, min Arbat (Arbat, moj Arbat), en hyllest til Moskvas legendariske gågate. Sangene hans ble raskt svært populære og opptak av privatkonserter i leiligheter ble spredt gjennom illegale kassettkopier (magnitizdat).

Okudsjava utga også flere prosaverker, blant annet Lykke til, skolegutt (Bud zdorov, sjkoljar! 1961), en antiheroisk, pasifistisk skildring av en attenårings krigsopplevelser, romanen En slurk frihet (Glotok svobody, 1971, først utgitt i Vest-Europa 1969 med tittelen Stakkars Avrosimov [Bednyj Avrosimov]), om tiden etter dekabristoppstanden 1825, og barneboken Fronten kommer til oss (Front prikhodit k nam, 1967). Sjipovs opplevelser eller En gammel vaudeville (Pokhozjdenija Sjipova, ili starinnyj vodevil,S1975) omhandler det hemmelige politiets spionasje på forfatteren Lev Tolstoj. I Dilettantenes reise (Putesjestvie diletantov, 1976–78) tok han opp et overveldende stoff fra Russlands historie på 1800-tallet med tydelige paralleller til forholdene i Sovjetunionen på hans egen tid, og ble kraftig angrepet av kritikken. Først under perestrojka på slutten av 1980-tallet ble opptakene av Okudzjavas viser offisielt utgitt.