Bukhara

Bukhara er en av de eldste byene i Sentral-Asia, med en historie som strekker seg tusenvis av år tilbake. Regionen Bukhara har vært bebodd i cirka 5000 år, mens byen har eksistert i cirka 2500 år. Før araberne på 700-tallet fikk full kontroll over området hvor Bukhara i dag befinner seg, var byen styrt av blant andre Kushanariket og det tyrkiske kaganat. På 900-tallet ble Bukhara gjort til hovedstad i det iranske Samanide-dynastiet, og vokste til å bli et viktig vitenskapelig og kulturelt sentrum for islamsk kultur. Samtidig løsrev man seg fra kalifatet i Bagdad, som i perioden var dynastiets største rival.

Fra rundt år 1000 kom byen under de tyrkiske karakhanidene, i 1220–1221 ble hele området herjet av Dsjengis-khan og i 1360-årene av Timur Lenk. I 1499–1500 ble Bukhara inntatt av de nomadiske usbekerne, som etter hvert slo seg ned som bofaste bønder. Usbekerne grunnla tre emirater under Sjaibanid-dynastiet, ett av dem i Bukhara. Bukhara var hovedsete i emiratet Bukhara frem til 1920, da Usbekistan ble en republikk i Sovjetunionen. Etter at Usbekistan ble uavhengig fra Sovjetunionen i 1991, har Bukhara vært hovedstad i regionen Bukhoro.

Ifølge UNESCO er Bukhara den mest intakte middelalderbyen i Sentral-Asia. Kjente monumenter er blant annet mausoleet til emiren Islmail Samani fra 900-tallet samt flere madrasaer som ble bygd på 1600-tallet: Ulugbek-madraseen, Kosh-madrasaen og Gaukushon-madrasaen. Til tross for at det usbekiske Shaibanid-dynastiet hadde makten over byen i relativt kort tid, ble de fleste bygningene og Bukharas gamleby bygd opp under shaibanidene på 1500-tallet. Citadellen som er omgitt av en 13 kilometer lang mur har vært byens sentrum gjennom hele dens historie.

UNESCO satte byens historiske sentrum på listen over verdens kultur- og naturarv i 1993, og har i dag store basarer og en mengde delvis restaurerte moskeer og palasser. Økonomien er basert på produksjon av næringsmidler og på lettindustri, blant annet bearbeiding av ull fra karakulsauen. Byen er velkjent for kunsthåndverk, særlig de turkmenske stammenes flotte tepper (bukharatepper). Ettersom Bukhara har lange tradisjoner som sentrum for islamittisk lærdom, finner vi teologisk fakultet, flere biblioteker og fungerende madrasaer rundt i byens sentrum. Den transkaspiske jernbanen passerer 13 kilometer sørøst for Bukhara. Den går fra Usbekistans hovedstad Tasjkent til havnebyen Türkmenbaşy (tidligere Krasnovodsk) i Turkmenistan.

I Bukhara og andre historiske byer i Usbekistan, som Samarkand, pågår det utstrakt riving av eldre boligområder og bygging av nye, moderne forretningsområder. En del lokale medier har uttrykt bekymring for denne utviklingen.

• Usbekistans historie
• Bukhara – historisk område

• Citypopulation.de om «Uzbekistan»
• UNESCOs sider om «Bukhara»
• UNESCOs sider om «Historic Centre of Bukhara»

• Frye, Richard Nelson (2007): al-Narshakhi's The History of Bukhara. Princeton: Markus Wiener Publishers