Bugey – kjernekraftverk – Store norske leksikon

Bugey er et fransk kjernekraftverk i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur. Kraftverket har fire trykkvannsreaktorer (PWR) i drift med en samlet ytelse på 3580 megawatt (MWₑ).

Kraftverket ligger i departement Vaucluse ved elven Rhone, der nødvendig kjølevann blir hentet til reaktorene. Nærmeste by er Lyon, som ligger 35 kilometer nedstrøms. Avstanden til grensen mot Sveits er 72 kilometer.

Arbeidet med å bygge kraftverket startet i 1965. Den første reaktoren som ble valgt, var av typen UNGG, som er en gasskjølt kjernereaktor (GCR) utviklet i Frankrike. Reaktoren, som kom i drift i 1972, hadde en elektrisk ytelse på 540 MWₑ og en termisk virkningsgrad på 27,6 prosent. Denne reaktortypen var en førstegenerasjonsreaktor som nå ikke lenger er i bruk. I Bugey kjernekraftverk ble reaktoren tatt ut av drift i mai 1994, som den siste av alle UNGG-reaktorene. Samlet produksjon i reaktorens levetid var 55 terawattimer (TWh).

Nye reaktorer

Den første trykkvannsreaktoren (reaktorenhet 2) kom i drift i 1979, og den ble raskt etterfulgt av tre nye reaktorer av same type. Det franske energiselskapet EdF er eier og ansvarlig for driften av kraftverket. Gjennom kraftverkets levetid har årlig produksjon i gjennomsnitt vært 21,8 TWh, som tilsvarer en kapasitetsfaktor for alle reaktorene sett under ett på 68 prosent. Produksjonen utgjør rundt fire prosent av landets samlede kraftproduksjon.

Reaktorenes netto ytelse er 910 MWₑ for enhet 2 og 3 og 880 MWₑ for enhet 4 og 5. Forskjellen i ytelse har sammenheng med at reaktorenhet 4 og 5 bruker kjøletårn, mens i reaktorenhet 2 og 3 blir vannet fra Rhone-elven brukt direkte til kjøling. Bruk av kjøletårn fører til at den termiske virkningsgraden reduseres fra 32,7 prosent til 31,6 prosent, men er viktig for at ikke temperaturen i Rhone-elven skal bli for høy.

Fjernvarme

CNRS (Centre national de la recherche scientifique) har gjennomført en studie for å se om varme fra kraftverket kan brukes som fjernvarme i Lyon. Lyon ligger 35 kilometer unna, men basert på nye innovative metoder for langtransport av varme viser det seg at et slikt prosjekt er gjennomførbart. Varme fra kraftverket kan erstatte store mengder med fossile brensler som brukes i dag, uten at kraftverkets ytelse påvirkes nevneverdig. Det er så langt ikke tatt noe initiativ for å iverksette slike planer.

Kjernereaktorer

Reaktor	MWₑ	Anl.start	I drift
1. UNGG (GCR)	540	1965	1972
2. CP0 (PWR)	910	1972	1979
3. CP0 (PWR)	910	1973	1979
4. CP0 (PWR)	880	1974	1979
5. CP0 (PWR)	880	1974	1980
SUM (i drift)	3580

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kjernekraftverk

Knut Hofstad