Thomas Mann

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Mann, Thomas (Buddenbrookhaus)

Buddenbrookhaus i Lübeck

Av /NTB Scanpix ※.

Romanen Buddenbrooks. Verfall einer Familie ble skrevet i 1901 av den tyske forfatteren Thomas Mann (1875–1955). Familie- og generasjonsromanen var Manns første store roman og en publikumssuksess. Romanen er blant 1900-tallets store episke verk og har sin faste plass i den tyskspråklige kanon. Da Thomas Mann ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1929, stod Buddenbrooks sentralt i juryens vurdering.

Faktaboks

Uttale
bˈuddenbrooks
Forfatter
1660

Kjøpmannsfamilien Buddenbrooks i Lübeck

Romanen handler om kjøpmannsfamilien Buddenbrooks i Lübeck gjennom fire generasjoner. Undertittelen lyder Verfall einer Familie, en families forfall; romanen viser hvordan den velstående kjøpmannsfamilien fra generasjon til generasjon gradvis går i oppløsning. Familiens rikdom og handelsvirksomhet reduseres parallelt med at flere av familiemedlemmene blir mer interesserte i kunstnerisk virksomhet enn i handel og dermed gradvis fjerner seg fra tidligere generasjoners pågangsmot og deres tradisjonelle verdikonservative fotfeste.

Konflikten mellom kunstnerisk virksomhet og det borgerlige livet, slik det framstår i Buddenbrooks, er et ledetema i Manns verk, blant annet i novellen Tonio Kröger (1903) og Døden i Venedig (1912).

Tids- og samfunnsanalyse

Romanen, som omfatter rundt 600 sider, består av elleve deler. Førsteutgaven kom i to bind. Romanen er en av de store samfunnsskildringene i tyskspråklig litteratur på 1900-tallet og kan leses som et kritisk tids- og samfunnsbilde.

Selv om byen Lübeck ikke nevnes i romanen, danner byen der Mann vokste opp, bakteppet for skildringen av familien Buddenbrooks; også Manns egen familiehistorie inspirerte forfatteren til å skrive slektsromanen. Blant annet bruken av platt-tysk i enkelte sekvenser bidro til å rette lesernes oppmerksomhet mot nettopp Lübeck, og romanen ble i Manns samtid blant annet lest som en nøkkelroman.

Litteraturhistorisk står romanen i gjeld til realismen og naturalismen, men uten naturalismens beske beskrivelser av proletariatets levekår. Beskrivelsen av familiens manglende levedyktighet gir assosiasjoner til århundreskiftets interesse for dekadanse, sykdom og forfall. I likhet med andre romaner på tidlig 1900-tall eksperimenterte Mann med fortellerfiksjonen og vendte seg bort fra den allvitende fortelleren. Resultatet ble en språklig polyfoni (flerstemmighet), blant annet gjennom bruk av platt-tysk i dialoger, av sjargong og innslag av fremmedspråk.

Adaptasjoner og oversettelser

Romanen er filmatisert flere ganger: som stumfilm i regi av Gerhard Lamprecht i 1923, som kinofilm i regi av Alfred Weidenmann i 1959 og Heinrich Breloer i 2008, og for fjernsyn i regi av Franz Peter Wirth i 1997; den siste produksjonen ble vist i NRK i 1980. Romanen har flere ganger blitt adaptert for teatret.

Buddenbrooks er oversatt til en rekke språk. Det foreligger to oversettelser til norsk: Huset Buddenbrook (1929) og Buddenbrooks. En families forfall (2005).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg