Budapestkvartetten var en strykekvartett som opprinnelig ble etablert av operamusikere i Budapest i 1917 og som eksisterte til 1967.

Besetningen ble helt skiftet ut på 20- og 30-tallet, men både den opprinnelige og den nye kvartetten var svært anerkjent i samtiden. Med den nye besetningen ble Budapestkvartetten sentral i utviklingen av en moderne spillestil og bidro vesentlig til en økt publikumsinteresse for kammermusikk.

Medlemmenes jødiske bakgrunn gjorde at de måtte forlate Europa under nazismens fremvekst og flytte til USA. Her opprettholdt de sin posisjon til kvartetten ble oppløst i 1967.

Navnet Budapestkvartetten ble også tidvis benyttet av en strykekvartett som eksisterte fra 1886 til 1913, og som blant annet samarbeidet med Johannes Brahms.

Budapestkvartetten ble etablert av ungarerne Emil Hauser (1893−1978; 1. fiolin), Alfred Indig (1892−?; 2. fiolin) og István Ipolyi (1886−1955; bratsj) foruten nederlenderen Harry Son (1880−1942; cello). De var alle opprinnelig operamusikere i Budapest. Kvartetten ga sin første konsert i Kolozsvar (nåværende Cluj-Napoca i Romania), i 1917.

I 1920 ble Indig avløst av landsmannen Imre Poganyi (1893−1975). Med denne besetningen turnerte kvartetten i Europa, og ble en av tidens mest anerkjente strykekvartetter. De flyttet til Berlin tidlig på 1920-tallet, og gjorde plateinnspillinger i London.

I mellomkrigstiden ble hele besetningen skiftet ut. Joseph Roisman (1900−74) avløste Poganyi som 2. fiolinist i 1927. Mischa Schneider (1904−85) avløste Son som cellist i 1930. I 1932 ga Hauser seg, og Roisman erstattet ham som 1. fiolinist, mens Alexander Schneider (1908−93), bror av Mischa Schneider, overtok som 2. fiolinist.

I 1936 ble bratsjisten István Ipolyi avløst av Boris Kroyt (1897−1969). István Ipolyi utvandret til Norge, bosatte seg i Bergen, ble norsk statsborger i 1946 og fikk stor betydning som lærer for norske musikere, blant annet medlemmene av Hindarkvartetten.

Roisman, Kroyt og brødrene Schneider var flyktninger fra Sovjetunionen som hadde etablert seg i Tyskland. Til tross for at ingen av medlemmene lenger var fra Ungarn, ble kvartettens navn beholdt. Det kom imidlertid et stilskifte. Emil Hauser hadde vært en fiolinist av den gamle skolen og hadde ledet kvartetten med mye portamento og en viss bredde i rytmikken. Den nye besetningen stod for en mer konsis og rytmisk pregnant stil med raskere tempi og beskjeden bruk av portamento, et moderne kvartettspill som ble et forbilde for senere strykekvartetter.

Medlemmene var jøder og måtte forlate Europa under nazismens fremvekst. Fra 1938 var Budapestkvartetten basert i USA hvor den frem til 1962 var «quartet-in-residence» ved Library of Congress i Washington D.C., deretter tilsvarende ved State University of New York i Buffalo.

Alexander Schneider sluttet i 1943, men kom inn igjen i 1955. I mellomtiden ble plassen som 2. fiolinist innehatt av Edgar Ortenberg (1900−1996) til 1949, og deretter av Jac Gorodetzky (1913−55) til 1955.

I USA forble Budapestkvartetten et av verdens mest berømte og kritikerroste kammerensembler. De gjennomførte en rekke turnéer, var et trekkplaster ved festivaler og gjorde 55 plateinnspillinger for selskapet Columbia av et bredt repertoar. De ble kanskje mest forbundet med Ludwig van Beethovens strykekvartetter da de fremførte alle hans 16 kvartetter nesten hver sesong og gjorde tre komplette innspillinger.

Til kvintetter ble først bratsjisten Milton Katims (1909−2006) benyttet, etter 1955 Walter Trampler (1915−97).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.