Buckingham

Buckingham er engelske adelstitler som opp gjennom historien har vært båret av overhodene for flere slekter.

Walter Giffard den eldre omtales som earl of Buckingham i årene 1097–1102. Denne tittelen gikk ved hans sønn Walters død i 1164 over til svogeren Richard de Clare, earl of Pembroke, og døde ut med ham i 1176. I 1377 fikk kong Edvard 3s yngste sønn Thomas of Woodstock (senere duke of Gloucester) tittelen earl of Buckingham. Hans sønn Humphrey arvet ikke hertugtittelen, men bar jarletittelen. Humphreys søster var gift med Edmund, earl of Stafford, som også fikk tittelen earl of Buckingham. Deres sønn Humphrey (død 1460) ble duke of Buckingham i 1444. Tittelen døde ut da hans sønnesønn Edward Stafford, den tredje hertug, ble henrettet i 1521.

Jakob 1s yndling George Villiers (1592–1628) ble earl of Buckingham i 1617 og duke of Buckingham i 1623; denne tittelen døde ut med hans sønn i 1687. John Sheffield (1648–1721), marquess of Normanby, ble utnevnt til duke of Buckingham and Normanby i 1703, men tittelen døde ut med hans sønn i 1735.

George Nugent Temple Grenville (1735–1813), den andre earl Temple, ble utnevnt til marquess of Buckingham i 1784. Hans sønn Richard Grenville (1776–1839) var gift med Anna, arvingen til hertugen av Chandos, og ble i 1822 utnevnt til duke of Buckingham and Chandos. Disse titler døde ut med den sønneløse tredje hertug i 1889.