Buckingham, engelske adelstitler som opp gjennom historien har vært båret av overhodene for flere slekter. Walter Giffard d.e. omtales som earl of Buckingham 1097–1102. Denne tittel gikk ved hans sønn Walters død 1164 over til svogeren Richard de Clare, earl of Pembroke, og døde ut med ham 1176. 1377 fikk kong Edvard 3s yngste sønn Thomas of Woodstock (senere duke of Gloucester) tittelen earl of Buckingham. Hans sønn Humphrey arvet ikke hertugtittelen, men bar jarletittelen. Humphreys søster var gift med Edmund, earl of Stafford, som også fikk tittelen earl of Buckingham. Deres sønn Humphrey (død 1460) ble duke of Buckingham 1444. Tittelen døde ut da hans sønnesønn Edward Stafford, den 3. hertug, ble henrettet 1521. James 1s yndling George Villiers (1592–1628) ble earl of Buckingham 1617 og duke of Buckingham 1623; denne tittelen døde ut med hans sønn 1687. John Sheffield (1648–1721), marquess of Normanby, ble utnevnt til duke of Buckingham and Normanby 1703, men tittelen døde ut med hans sønn 1735. George Nugent Temple Grenville (1735–1813), 2. earl Temple, ble utnevnt til marquess of Buckingham 1784. Hans sønn Richard Grenville (1776–1839) var gift med Anna, arvingen til hertugen av Chandos, og ble 1822 utnevnt til duke of Buckingham and Chandos. Disse titler døde ut med den sønneløse 3. hertug 1889.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.