bryst- og endokrinkirurgi

Tradisjonelt har man i Norge hatt generell kirurgi som en felles kirurgisk spesialitet for leger. Ved videre spesialisering har man oppnådd grenspesialiteter innen ulike organsystemer. Eksempler på det er urologi som omfatter sykdommer som krever kirurgisk behandling i nyre og urinveier, og gastrokirurgi som tilsvarende omfatter tilstander i mage- og tarmsystemet.

Bryst- og endokrinkirurgi er den yngste av disse grenspesialitetene, og ble opprettet i 2007. Flere sykehus i Norge hadde bryst- og endokrinkirurgiske avdelinger i mange år før grenspesialiteten var formelt etablert. Spesialiseringen er nå endret, slik at de ulike grenspesialitetene er hovedspesialiteter, og det er ikke nødvendig å utdanne seg til generell kirurg først.

Brystkirurgi omfatter sykdommer i brystene, som regel dreier det seg om svulster, både godartede og ondartede (kreftsvulster). Hoveddelen av arbeidet dreier seg om utredning, behandling og oppfølging av brystkreft. Faget er svært tverrfaglig med tett samarbeid med røntgenleger, patologer, kreftleger, plastikkirurger og sykepleiere. Det meste av utredningen og behandlingen gjøres poliklinisk og dagkirurgisk, men noen pasienter er tjent med innleggelse i sykehus noen få døgn.

Endokrinkirurgi dreier seg også i stor grad om utredning, behandling og oppfølging av kreft, men kirurgisk behandling av hormonell overproduksjon i disse organene er i tillegg sentralt. Utredning av tilfeldig oppdagede kuler eller svulster i skjoldbruskkjertelen og binyrene utgjør en stor del av arbeidet til en bryst- og endokrinkirurg.

Også i endokrinkirurgi jobbes det tverrfaglig, og da samarbeider man særlig med endokrinologer, kreftleger, røntgenleger, patologer og nukleærmedisinere. Etter operasjoner i endokrine organer er de fleste pasientene innlagt på sykehuset i ett eller noen få døgn.

En vanlig arbeidsuke består av ulike oppgaver som konsultasjoner på poliklinikken, planlegging og gjennomføring av operasjoner, oppfølging av pasienter og pårørende, faglig oppdatering og opplæring av kolleger. I tillegg gjøres en del administrativt arbeid, og gjennom en uke er det flere tverrfaglige møter der behandling for enkeltpasienter planlegges. Det nasjonale fagmiljøet er ikke så stort, og det er et tett samarbeid mellom sykehusene gjennom felles faggrupper og nasjonale møter. Det meste av aktiviteten kan planlegges, men det kreves en vaktberedskap for å kunne håndtere enkelte akutte tilstander samt komplikasjoner etter operasjoner.

I mange land er brystkirurgi og endokrinkirurgi organisert hver for seg. Brystkirurgi er i enkelte land en del av gynekologi eller plastikkirurg, mens endokrinkirurgi er en egen spesialitet.

Det finnes hormontilstander som skal behandles kirurgisk i flere organsystemer enn de som i Norge inkluderes i endokrinkirurgi, og ulike land har ulike tradisjoner på hvilken spesialitet som håndterer disse sykdommene.

• kirurgi