Bruce, skotsk adels- og kongeslekt av normannisk opprinnelse, opprinnelig de Brius. Slektens første kjente mann er Alan, som var herre til Brius (nå Brix, ca. 10 km sør for Cherbourg). Slekten kom til England på slutten av 1000-tallet med hans sønn Robert de Brius (død 1141), som 1124 ble forlenet med godset Annandale i Skottland. Hans sønnesønns sønn Robert (4) Bruce (død 1245) var gift med Isabella, sønnedatter av den skotske kongen David 1, og deres sønnesønn Robert (6) Bruce of Annandale (1210–95) var en av tronpretendentene da Margrete Eriksdatter («piken fra Norge») døde 1290. Hans sønn Robert (7) Bruce (1242–1304) giftet seg til jarledømmet Carrick. Han var far til kong Robert 1 Bruce (1274–1329), som regjerte i Skottland 1306–29, og Edward Bruce (ca. 1276–1318), som regjerte i Irland 1316–18. Barn av den førstnevnte var Marjorie Bruce (død 1316), gift med Walter the Steward, stamfar til huset Stuart, og kong David 2 Bruce (1324–71), som etterfulgte faren på den skotske tronen.

David 2 forlenet sin halvbror Thomas' sønn Robert Bruce med baroniet Clackmannan 1359. En av Roberts etterkommere, Sir Thomas Bruce (død 1663), ble 1633 utnevnt til earl of Elgin, og dennes fetter, Edward Bruce, ble earl of Kincardine 1647. Slektens to jarledømmer ble forenet 1747. Slektens overhode residerer i dag på slottet Broomhall vest for Rosyth ved Firth of Forth. En gren er overflyttet til Frankrike, hvor de innehar tittelen comte de Bruce, mens en gren utvandret til Russland, hvor den fikk grevetittel. To grener ble naturalisert i Sverige henholdsvis 1668 og 1752. Begge disse er utdødd. En yngre gren fører siden 1607 tittelen baron Balfour of Burleigh.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.