Brodert bunad fra Solør-Odal – Store norske leksikon

Den broderte kvinnebunaden fra Solør og Odal

Eva Brænd/Norsk bunadleksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Broderiet til bunaden er hentet fra ei silkelue med silkesøm. Lua kommer fra Solør, og er antagelig fra andre halvdel av 1700-tallet.

Den broderte kvinnebunaden fra Solør og Odal

Av Eva Brænd/Norsk bunadleksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Den broderte kvinnebunaden fra Solør-Odal er en bunad som ble utarbeidet på 1930-tallet, av en komité med utgangspunkt i Kongsvinger og omegns Husflidsforening. En ønsket å ta utgangspunkt i gamle klesplagg fra distriktet, men det var aldri aktuelt å kopiere dem nøyaktig. Arbeidet foregikk etter Hulda Garborgs prinsipper: En skulle fram til et lokalpreget uttrykk, men en kunne gjerne tilpasse det gamle draktmaterialet slik en ønsket.

Faktaboks

Draktområde: Solør og Odal, Hedmark
Bunadskategori: Kategori 5

Sommeren 1940 var bunaden ferdig, men på grunn av krigen ble det ikke produsert så mange bunader før 1945. På det tidspunktet besto bunaden av livkjole med broderi, skjorte og løslomme. Lue, kep, trøye og sølv har kommet til etter hvert.

Broderiet på bunaden er hentet fra ei silkelue fra Solør. Originalen har silkebroderi på silkestoff, men dette er overført til ullgarnbroderi på ullstoff. Mønsteret er preget av rokokkostil, med stilistiske blomster og gittermønster. Etter at motivet ble overført til bunaden, har noen hevdet at mønsteret forestiller røsslyng og kongler, og at det skal symbolisere skogsdistriktene i Solør-Odal.

Etter at komiteen som skapte bunaden ble oppløst, har produsenter så vel som bondekvinnelag, husflidslag og enkeltpersoner engasjert seg i arbeidet med bunaden. Bunaden har i hovedtrekkene holdt seg lik fra lanseringen og fram til i dag. Noen detaljer i fasongen på livkjolen er endret, og enkelte deler av bunaden har kommet til seinere. De som lagde bunaden, lanserte ikke særskilt sølv til den, men mange bruker i dag det sølvet som selges som «sølv til brodert Solør-Odal-bunad». Sølvbeltet er det yngste tilskuddet til bunaden, lagd etter påtrykk fra bunadbrukere.

Bunaden lages også i barnestørrelser.

I tillegg forhandler de samme produsentene en hverdagsbunad fra Solør-Odal, i to ulike fargekombinasjoner.

Draktdeler

Livkjole

Livkjolen lages i mellomblått, toskaftsvevd ullstoff. Fasongen er hentet fra en brudekjole, men en utelot ermene og omarbeidet snittet slik at det ble en livkjole. Noen av de første bunadene hadde utenpåliggende hekter i livet, men nå lages livet med skjult hekting foran. Stakken har midtfold foran og motfolder bak. Både stakk og liv er brodert med ullgarnsbroderi som er overført fra et silkebroderi på ei silkelue.

Belte

I utgangspunktet var bunaden uten belte, men i nyere tid er det komponert et belte i samme stoff som bunaden, med sølvhekte til lukking foran. Det fins også støler som kan monteres på beltet.

Skjorte

Skjorta er i hvitt lin, med utgangspunkt i en serk fra Sør-Odal/Vinger. Serken er lang, der den nederste delen fungerte som et underskjørt, mens skjorta er kort. Serken har utringing med blondekant i halsen, mens skjorta har oppstående krage. Skjorta er brodert på hals- og håndlinninger med knutsøm og tagger. Broderiet er hentet fra håndlinningene på serken.

Lomme

Løslomma syes i samme stoff og med samme broderi som livkjolen. Bak på lomma broderes årstallet da bunaden ble lagd, og eierens initialer. Lommelåsen er i sølvplett.

Hodeplagg

Lua er i samme stoff og har samme broderi som resten av bunaden. Lua er satt sammen av to sidestykker og et midtstykke, og minner i fasongen om hornluene som er kjent i Nord-Østerdalen.

Ytterplagg

Kepen lages i samme stoff som resten av bunaden. Den har ståkrage, og er foldelagt med breie folder som møtes midt bak. Kepen går nesten til stakkekanten, og har åpninger til armene foran.

Trøya lages i samme stoff som bunaden. Den går til livet, og har rett fasong i bolen, med isydde, glatte ermer.

Metall

En lokal sølvprodusent har lansert eget sølv til denne bunaden, og i dag består dette av ei sølje med fasong som et hjerte med krone på, ei stor rund sølje, mansjettknapper, øredobber, ring og sølvbelte i samme stil. Sølvet er masseprodusert og støpt som imitasjon av filigransarbeid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Bunader fra Hedmark

Barbro Storlien