Brisinga. Tegning av Brisinga coronata, sett ovenfra og sterkt forminsket. Fire av armene avskåret. Ved pilen en nydannet liten arm som vokser ut etter en som er brukket av.

KF-bok. begrenset

Brisinga, pigghudslekt i klassen sjøstjerner med mange, opp til 40 cm lange armer, som er skarpt avgrenset mot den lille, runde skiven. Dyrene viser en påfallende ytre likhet med slangestjerner. Slekten hører til  egen orden av sjøstjerner.

To arter av slekten er kjent fra store havdyp ved Norges kyst i Atlanterhavet. Den ene arten, Brisinga endecacnemos, ble først funnet av P. Chr. Asbjørnsen i 1853 i Hardangerfjorden, i et dyp på 380 m. Han gav slekten navn etter Frøyas smykke (Brísingamen). Denne arten har elleve lange, gule armer, og det største eksmeplaret han fant var 70 cm i diameter.

Den andre arten, Brisinga coronata, ble funnet av G. O. Sars i 1868 ved Skrova i Lofoten, på et dyp av 600 m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.