Brisinga er en slekt av pigghuder i klassen sjøstjerner.
Faktaboks
- Uttale
- brˈisinga
- Vitenskapelig navn
- Brisinga
- Beskrevet av
- Asbjørnsen, 1856
Brisinga
Brisinga. Tegning av Brisinga coronata, sett ovenfra og sterkt forminsket. Fire av armene avskåret. Ved pilen en nydannet liten arm som vokser ut etter en som er brukket av.
KF-bok.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Beskrivelse og systematikk
Den omfatter arter med mange, opp til 40 centimeter lange armer, som er skarpt avgrenset mot en liten, rund skive i midten. Dyrene har derfor en påfallende ytre likhet med slangestjerner. Slekten hører til en egen orden av sjøstjerner.
Utbredelse og historikk
To arter i slekten er kjent fra store havdyp langs norskekysten i Atlanterhavet. Den ene arten, Brisinga endecacnemos, ble først funnet av Peter Christen Asbjørnsen i 1853 i Hardangerfjorden, på 380 meters dyp. Han ga slekten navn etter Frøyas smykke, Brísingamen. Denne arten har elleve lange, gule armer, og det største eksemplaret han fant var 70 centimeter i diameter.
Den andre arten, B. coronata, ble funnet av Georg Ossian Sars i 1868 ved Skrova i Lofoten, på 600 meters dyp.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.