I 1174 søkte den norske tronkreveren Øystein Møyla til Birger jarl og Brigida i Östergötland. Han hevdet han var sønn av kong Øystein Haraldsson, Harald Gilles sønn og Brigidas halvbror, og regnet henne derfor som sin farsøster. Han fikk noen menn og godt med penger av Birger jarl for å ta opp kampen mot kong Magnus Erlingsson i Norge.
Da kong Sverre, som kalte seg sønn av kong Sigurd Munn, kom øst over havet fra Færøyene i 1176, søkte også han å utnytte det angivelige slektskapet med Brigida. Hun og ektemannen ville først ikke støtte noen annen norsk tronkrever enn Øystein Møyla. Etter Øysteins fall i 1177 endret dette seg. Da restene av birkebeinflokken, Øysteins tilhengere, nå søkte over grensen til Sverige, rådde Birger jarl til at de skulle ta Sverre til ny leder og kongsemne. Dette ble fulgt opp av et brev fra kong Knut og Birger til Sverre, der de lovte ham og birkebeinene støtte i kampen for den norske tronen. Støtten fra Sverige ble avgjørende for Sverres fremgang, og forklarer at Birger og Brigidas sønn Filippus gikk i Sverres tjeneste og døde som hans jarl i 1200.
Det var åpenbare politiske grunner til at Øystein Møyla og Sverre fikk svensk støtte. Deres motstander, kong Magnus Erlingsson, var alliert med den danske kong Valdemar 1., som også stilte seg bak den rivaliserende sverkerske kongeætten i Sverige. Dette gav kong Knut Eriksson og hans jarl Birger interesse av å hjelpe frem rivaliserende norske tronkrevere. Brigida ble på grunn av sine slektskapsforhold utnyttet som kontaktpunkt fra begge sider, men samtidig aner vi at hun selv, som kongsdatter og ektefelle til to eller tre politisk ledende menn, hadde ervervet en posisjon som gav politisk innflytelse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.