Brettemesse

Den irske helgenen Brigida med abbedissestav og ku. Statue i sykehuskapellet St. Franziskus i Großheide, Tyskland av . CC BY 2.0

Brettemesse er en norsk og islandsk kirkehøytid, som ble feiret 11. januar til minne om en noe obskur helgen ved navn Brettiva eller Brictiva (latin).

Helgenen Brettiva

Hennes minnedag ble i middelalderen mye brukt i forbindelse med datering av dokumenter som ble utstedt ved midten av januar. Dagen nevnes som messedag i Gulatingsloven, men det ser ut til at erkebiskop Øystein har sjaltet ut Brettiva i Frostatingslovens kristenrett til fordel for den populære helgenen Margareta. Den eneste kirken i Norge som vi vet var dedisert til Brettiva, lå imidlertid i Trøndelag. Det var kirken til cistercienserklosteret som lå på Munkeby i Skogn.

Mange forskere har antatt at Brettiva var en forholdsvis ukjent helgen som har gått i glemmeboken. Hennes messedag er da heller ikke med i de liturgiske bøkene som erkebispesetet publiserte i 1519. Det er likevel vanskelig å forestille seg at en nærmest ukjent helgen har fått plass i landskapslovene på linje med kristenhetens fremste helgener. Mye tyder derfor på at vi har med den irske nasjonalhelgenen Brigida å gjøre. Hennes festdag på de britiske øyer var riktignok 1. februar, men det var ikke uvanlig at en helgen ble feiret på forskjellige datoer fra ett land til et annet.

De historiske fakta om helgenen Brigida er temmelig tynne. I følge legendene hadde hun en egen evne til å fremskaffe mat og drikke. Hun kunne forvandle sitt badevann til øl og få kyr til å yte tredobbel melkemengde. I kunsten blir hun ofte fremstilt med en ku liggende ved føttene.

Truer og skikker knyttet til Brettemesse

Ruiner av kirken på Munkeby kloster i nåværende Levanger kommune. Kirken var viet til Brettiva. av . CC BY 2.0

Det at man hadde problemer med å knytte Brettiva til en helgen med en kjent legende, gjorde at det oppstod en del folkelige forestillinger med utgangspunkt i navnet. Inspirasjonen ble i mange tilfeller hentet fra verbene bryte eller brekke. Primstaven som ble tegnet av presten Wille i Seljord, hadde en hest som markering av brettemesse. I kommentaren forteller han om en mann som fikk advarsler av naboen da han ville ut å kjøre med sin hest på denne dagen. Mannen tok ingen notis av advarslene, men kjørte for å hente høy. Resultatet ble at hesten brakk en fot. Presten Jensøn tegnet ved midten av 1600-tallet en primstav med et symbol ved brettemesse som lignet et kokekar. Han skriver at ved «Bryckismisse» skulle alle julelevninger som var til overs «udbrockis» og legges i gryten.

Det er bare i Telemark vi finner en hest som symbol på primstaven for brettemesse. Forskningen viser at kors, hake og strek var de vanligste symbolene. Ellers kan man finne et tre, en armbrøst (Hordaland) eller en øks (Sogn).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Bergen.
  • Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim.
  • Dybdahl, Audun (1999). Helgener i tiden. Trondheim.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg