Bretagnes historie har vært preget av halvøyas beliggenhet i utkanten av Europa. Da den romanske kultur bredte seg i Gallia ble Bretagne mindre romanisert, og det keltiske folkeelement ble styrket. Området fikk keltisk språk ved innvandring fra Britannia på 400- og 500-tallet. Heller ikke frankerne lyktes i å vinne herredømme i Bretagne. Bretonerne hjalp normannerhøvdingen Vilhelm i slaget ved Hastings, men senere måtte de kjempe mot ham og hans etterfølgere, som forsøkte å hevde lenshøyhet over landet. Bretagnes historie i middelalderen har som et hovedelement en vellykket balansepolitikk mellom Frankrike og England. Først i 1514 ble Bretagne definitivt underlagt Frankrike, da den bretonske kronprinsessen Claude giftet seg med den senere franske kongen Frans 1.

Selv om Bretagne ble innlemmet i Frankrike, bevarte regionen sin egen landdag og flere andre institusjoner helt til revolusjonen. Katolisismen stod meget sterkt i Bretagne, noe som førte til mistro mot de revolusjonære i Paris. Under revolusjonen var Bretagne sentrum for flere royalistiske og religiøst betonte opprør. Siden revolusjonen har Bretagne vært en konservativ bastion, hvor den gamle sosiale struktur og kirkens sterke stilling har vært holdt i hevd.

I etterkrigstiden har det vært separatistiske tendenser i Bretagne, bl.a. pga. undertrykkelsen av bretonsk språk og kultur. Aksjonene har ført til en økende kulturell og språklig bevissthet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.