Faktaboks

Samisk navn
Hárstták
Administrasjonssenter
Harstad
Fylke
Troms
Innbyggertall
24 804 (2022)
Landareal
428 km²
Høyeste fjell
Sætertinden (1095 moh.) på grensa til Tjeldsund
Innbyggernavn
harstadværing
Målform
nøytral
Kommunenummer
5503 (fra 2024, tidl. 5402 og 1903)

Kommunevåpen

Kart: Harstad kommune i Troms
Harstad kommune i Troms fylke.
Kart: Harstad kommune i Troms
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Harstad

Harstad. Byen med havnen i forgrunnen. Ved kai ligger hurtigruteskipet «Polarlys». Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Harstad er en by og kommune sørvest i Troms fylke. Kommunen omfatter østsiden av Hinnøya mot Tjeldsundet og Vågsfjorden, samt øyene nord for Hinnøya, mellom Vågsfjorden og Andfjorden, blant annet Grytøya, Åkerøya, Kjøtta, Bjarkøya, Sandsøya og Helløya.

Harstad grenser etter dette til Lødingen i Nordland og Kvæfjord i sørvest og vest, mot Andøy i Nordland og den nye Senja kommune i Andfjorden i nordøst, mot Ibestad i Vågsfjorden i øst og mot Tjeldsund i Tjeldsundet/Vågsfjorden i sørøst.

Harstad by er administrasjonssenter i kommunen.

Natur og geologi

Harstad

Harstad. Tallene viser til: 1) Rådhus. 2) Busstasjon. 3) Hurtigbåtkai. 4) Høgskolen i Harstad. 5) Harstad kulturhus. 6) Harstad Kirke. 7) Trondenes. 8) Harstadhallen. 9) Fergekai. 10) Slottet. 11) Sykehus. 12) Hoppbakke.

Av /KF-arkiv ※.

Langs Vågsfjorden på Hinnøya er det et bakket, veldyrket terreng innunder brattere fjellsider. Fjellene når for det meste 500–600 meter over havet, og høyeste punkt, som er Sætertinden (1095 meter over havet) på grensen mot Tjeldsund i sør, hører til grunnfjellsområdet. Landskapet på Grytøya er berglendt med en rekke spisse tinder; den høyeste når 1011 meter over havet (Nona).

Berggrunnen i kommunen består for det meste av omdannede, sedimentære bergarter, mest glimmerskifer og marmorbergarter av kambrosilurisk alder, sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Lengst sør på Hinnøya, samt på Grytøya og småøyene nord for denne, finnes gamle grunnfjellsbergarter, hovedsakelig granitter og gabbroer. Berggrunnen på øyene øst for Grytøya (Sandsøya, Åkerøya, Kjøtta) er derimot hovedsakelig av kaledonsk opprinnelse.

Verneområder

I Harstad kommune er det tre mindre naturreservat (Kvannesvatn, Froholman og Sundvollsundet), og i tillegg finner man noen landskapsvernområder der Steinavær er det desidert største med sine nesten 6 000 dekar. Av dette ligger kun 5 prosent på land, mens resten er sjøareal. Steinavær landskapsvernområde er nå under verneplanen for sjøfugl, og i området hekker blant annet fiskemåke, gråmåke, svartbak, krykkje, teist, toppskarv, grågås og ærfugl. Deler av landskapsvernomådet var fram til 1982 vernet som egg- og dunvær.

Klima

Harstad har kystklima, med mild vinter og kjølig sommer.

I 2014 ble det målt 31,7 grader på målestasjonen ved Harstad stadion, og det er den høyeste registrerte temperaturen de siste hundre årene. Laveste temperatur finner man i 2010, da det ble registrert 16,1 kuldegrader på samme målestasjon. Middeltemperaturen for kommunen ligger på 4,3 grader celsius, basert på målestasjonene ved Harstad stadion og på Sandsøy.

Årsnedbøren i kommunen ligger på 742 millimeter, registrert gjennom de siste hundre årene.

Bosetning

Folketallsutvikling - Harstad

1990 23107
1995 23607
2000 23627
2005 23643
2010 23739
2015 24676
2020 24703
Kilde: SSB

Helt siden vikingtiden har det vært bosetning i området som nå utgjør Harstad kommune, særlig omkring Trondenes, lengst nordøst på Hinnøya, og på Bjarkøya. Dagens bosetning er i dominerende grad konsentrert rundt kommunesenteret Harstad, som er kommunens eneste tettsted. Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 85 prosent, mot 73,7 prosent i fylket som helhet (i 2022 var Troms fylke og Finnmark fylke fremdeles sammenslått).

I tillegg til tettstedet Harstad, som strekker seg fra Trondenes kirke i nord til Kilbotn i sør, er det relativt tett bosetning i Kasfjord vest for bysenteret og langs riksvei 83 i det tidligere Sandtorg (blant annet Fauskevåg, Sørvika og Gausvik), likeledes sentralt på Bjarkøya (Nergård).

Folketallet i Harstad kommune har etter de nåværende grensene vist vekst i hele etterkrigstiden, og folketallet var 63 prosent høyere i 2021 (etter dagens grenser) sammenlignet med 1946. I tiårsperioden 2012–2022 økte kommunens folketall med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig, mot 0,4 prosent i det sammenslåtte fylket.

Kart over Harstad kommune
Kart over Harstad kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Harstad sentrum
Av .
Lisens: C0

Den klart viktigste næringen, målt etter sysselsetting, er offentlig administrasjon og tjenesteyting,. Inkludert forsvar hører 42 prosent av arbeidsplassene i kommunen til her (2021). I privat sektor er varehandel og overnattings-/serveringsvirksomhet viktigst, med 18 prosent av arbeidsplassene. Blant fylkets kommuner har Harstad sammen med Tromsø den største andelen i denne næringen, noe som avspeiler disse kommunenes betydning i reiselivet og som regionale sentre.

Industrien i Harstad omfatter 8 prosent av kommunens arbeidsplasser, 18 prosent inkludert bygge-/anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2021).

Harstad har en stor andel i bergverk, noe som avspeiler Harstads betydning som en viktig base for oljevirksomheten i landsdelen, og flere oljeselskaper samt Oljedirektoratet har etablert seg her. På Stangnes, fem kilometer øst for bysenteret, er det bygd ut et større industriområde med blant annet en oljebase.

Harstads næringsmiddelindustri består stort sett av videreforedling av lokale råvarer. Kommunen har blant annet hovedsete for Nord-Norges Salgslag og har meieri og kjøttindustri. I tillegg har både Harstad tettsted og Kasfjord atskillig fiskeforedling. Harstad har lange tradisjoner som sentrum for Nord-Norges verkstedindustri med flere mekaniske verksteder, skipsbyggerier, samt en av landets største tørrdokker.

Fiskeflåten hjemmehørende i Harstad er betydelig, men nokså lite av fangsten ilandføres i kommunen.

Jordbruket, som omfatter én prosent av Harstads arbeidsplasser (2021), er i dominerende grad basert på gressproduksjon og storfe- og sauehold. Det er dessuten et betydelig hønsehold i kommunen. Sammen med Balsfjord har Harstad størst antall høns blant kommunene i Troms. Bare Balsfjord og Målselv har et større storfetall enn Harstad, og bare Balsfjord et høyere sauetall (2021).

Dagsavisen Harstad Tidende kommer ut i byen.

Av yrkestakere bosatt i Harstad har 15 prosent arbeid utenfor kommunen (2021. De fleste av disse finner man i de nærmeste kommunene i Troms (Kvæfjord, Tjeldsund, Evenes og Ibestad), Tromsø og en mindre andel i kommunene i Vesterålen/Lofoten og resten av Troms. Harstad har også en betydelig innpendling, særlig fra Kvæfjord.

Reiseliv og turisme

Besøkende
Trondenes fort ligger inne i en aktiv militær leir, men det drives museum i Kanon I, Barbara. Bildet viser besøkende ved inngangen til kanonbunkeren.
Besøkende
Forsvarsbygg.
Elgsnes
Nord for Harstad by ligger Elgsnes. Grytøya i bakgrunnen.
Elgsnes
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Det er et omfattende og innholdsrikt reiseliv i kommunen, der både friluftsliv og organisert aktivitet tilbys i rikt monn.

Et trekkplaster i kommunen er området Trondenes, der man kan avlegge Trondenes kirke, Trondenes fort og Trondenes historiske senter et besøk. Ved Trondenes ligger også Adolfkanonen, en av de største slagskipskanonene som ble landmontert under andre verdenskrig, som fremdeles kan oppleves intakt.

Rundt sommersolverv hvert år arrangeres Festspillene i Nord-Norge. Dette er en 8 dager lang kulturfestival som er blitt arrangert årlig i Harstad siden 1965. Festivalen er internasjonal og har basis i musikk, teater, dans og scenekunst.

I Harstad kan man også besøke Galleri Nord-Norge som, i tillegg til å nasjonale og internasjonale utstillinger av ulike kunstformer, benyttes som møteplass for konserter, foredrag og kunstverksteder.

Som turist i Harstad kan man velge mellom en mengde aktiviteter, så som kajakkpadling, fotturer, RIB-safari eller turer med el-sykkel.

Samferdsel

Hurtigbåten
Harstad har hurtigbåtforbindelse med Finnsnes og Tromsø.
Hurtigrutens skip "Polarlys" og "Midnatsol" på havna i Harstad
Hurtigrutens skip «Polarlys» og «Midnatsol» på havna i Harstad

Harstad har anløp av Kystruten BergenKirkenes og andre kystruter, og er utgangspunkt for lokale kystrutebåter og for bilruter til Vesterålen og Sør-Troms. Byen har hurtigbåtforbindelse med Finnsnes og Tromsø.

Riksvei 83 forbinder Harstad sentrum med E10 (Luleå–Kiruna–Narvik–Harstad/Narvik lufthavn, EvenesÅ i Lofoten) ved Tjeldsundbrua. Veien fortsetter fra Harstad videre sørvestover som fylkesvei 83 til Langvassbukta i Kvæfjord. Fylkesvei 867 går fra bysenteret til Grytøya med ferjeforbindelse mellom Stornes på Hinnøya og Bjørnerå sør på Grytøya. Bjarkøyforbindelsen mellom Grytøya og henholdsvis Bjarkøya (tunnel) og Sandsøya (bru og sjøfylling) ble åpnet i 2018 og har gitt ferjefri forbindelse mellom de viktigste øyene i tidligere Bjarkøy kommune.

Harstad/Narvik lufthavn, Evenes ligger 46 kilometer fra Harstad sentrum og er knutepunkt for nordlige deler av Nordland, samt Sør-Troms.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Harstad har videregående skoler og folkehøyskole, og byen har fra 2016 en del av Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (Campus Harstad). Her er avdelinger for blant annet økonomi og ledelse, vernepleie, sykepleie, reiseliv, spesialpedagogikk og samfunnsfag.

UNN Harstad, som ligger i Harstad sentrum, er lokalsykehus for befolkningen i Sør-Troms.

Den militære aktiviteten i Harstad er bygget noe ned siden begynnelsen av 1990-tallet. Siden 2005 har Kystjegerkommandoen i Sjøforsvaret vært operativ på Trondenes. Forsvaret har i tillegg en rekke administrative og tekniske funksjoner i kommunen, samt Forsvarets Musikkorps Nord-Norge. I Åsegarden vest for bysenteret ligger Alliert treningssenter.

Harstad hører til Troms politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Evenes, Gratangen, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Narvik og Tjeldsund.

Harstad kommune tilsvarer de seks soknene Bjarkøy/Sandsøy, Grytøy, Harstad, Kanebogen, Sandtorg og Trondenes i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Harstad til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Harstad

For statistiske formål er Harstad kommune (per 2021) inndelt i ni delområder med til sammen 57 grunnkretser:

  • Gausvik og Sørvik: Sandtorg, Gausvik, Fauskevåg, Sørvikmark, Sørvik, Nordvik
  • Kila: Kilbotn, Oldra, Kila med Rogla, Ruggevik, Breivik
  • Kanebogen og Seljestad: Holtet syd, Holtet nord, Medkila, Nordmarka, Kanebogen vest, Stangnes syd, Stangnes nord, Gangsås, Harstadbotn, Øvre Seljestad, Seljestad, Heggen
  • Harstad: Sentrum syd, Sentrum nord, Harstadåsen, Skaret, Skogvegen, Blåbærhaugen
  • Hagebyen: Sama, Trondenes Hageby, Hagan, Laugen og Ringberg, Trondenes
  • Bergseng: Kulseng, Bergseng, Kilhus, Åsegarden, Tennvassåsen, Storvassbotn
  • Ervik, Kasfjord og Aun: Ervik, Stornes, Høgda, Kasfjord, Skjærstad, Aun
  • Grytøy: Alvestad, Bjørnrå, Bessebostad, Kjøtta
  • Bjarkøy: Meløyvær, Leirvåg, Nergård, Øvergård, Akkarnes, Fenes, Sandsøy

Historikk og kultur

Kronologi - Harstad

1848

Harstad fikk anløp av kystrute

1888

Harstad fikk anlagt dampskipskai

1899

Harstad utpekes som standsted for Forsvarets Distriktskommando for Nord-Norge

1904

Harstad kommune opprettes

1964

Trondenes kommune og Sandtorg kommune ble slått sammen med Harstad

1965

Festspillene i Nord-Norge ble etablert

1992

Harstad kulturhus åpnes

2013

Bjarkøy kommune slås sammen med Harstad

2018

Veistrekningen Bjarkøyforbindelsen åpnes

Harstad ble i 1904 opprettet som ladested og ble samtidig bykommune ved utskilling fra Trondenes. Da hadde kommunen 1246 innbyggere. Kommunen ble i 1964 slått sammen med de omliggende kommunene Trondenes og Sandtorg, og i 2013 ble også Bjarkøy i nord innlemmet i Harstad kommune.

Fremveksten av Harstad som bysamfunn har sammenheng med næringsaktiviteten i distriktet, samt utviklingen av kommunikasjonene, som etter hvert ble samlet i ett knutepunkt, Harstad. I 1848 ble Harstad anløpssted for kystrutebåtene. Men det var først omkring 1870, da det ble tatt rike sildefangster på Vågsfjorden, at stedet begynte å vokse. I 1888 fikk Harstad, som det første stedet i Nord-Norge, ekspedisjonskai for dampskip. Samme år begynte de årlige handelsstevnene, som la grunnlag for videre vekst.

Omkring 1890 var det over 80 hus på strandstedet, med om lag 540 innbyggere. Til sammenligning hadde stedet så sent som i 1872 bare tre hus. Den sterke utviklingen på stedet fra 1880-årene førte til at Harstad i 1893 ble utskilt som egen byggekommune og fikk utarbeidet en reguleringsplan. I 1899 ble Harstad utpekt som standkvarter for distriktskommandoen i det nye militærdistrikt Nord-Norge, og Forsvarets virksomhet har siden hatt stor betydning for stedets utvikling. Etableringen av et skipsverft i 1895 gav stedet mange industriarbeidsplasser. Ellers var også Harstad sentrum i et av de beste og mest folkerike jordbruksdistriktene i landsdelen.

Siden 1965 har Harstad vært sete for Festspillene i Nord-Norge, som arrangeres årlig i juni måned. Harstad Kulturhus, med blant annet konsertscene og kongressal, ble åpnet i 1992. I juli arrangeres en internasjonal sjøfiskefestival.

Harstad har en rekke bevarte fortidsminner. Like nord for sentrum ligger Trondenes kirke og Trondarnes Distriktsmuseum, med blant annet utstillinger av Harstads kultur- og naturhistorie. I sentrum finnes en bygdeborg, Slottet, antakelig fra jernalderen. På Kjeøya nord for sentrum er et helleristningsfelt fra steinalderen og gravrøyser fra jernalderen.

Kirker

Trondenes

Trondenes kirke

Trondenes
Av /Arfo forlag.

Trondenes kirke ligger nord for kommunesenteret og er en gotisk senmiddelalderkirke, bygget i stein og mur. Kirken er regnet for å være verdens nordligste kirke fra middelalderen. Opprinnelig byggeår er ikke kjent, men det antas at dagens kirke etterfulgte flere tidligere trekirker på samme sted, og at den kirken man ser i dag er ferdigstilt rundt 1440. Kirken har en kapasitet på 300 personer.

Vest i kommunesenteret ligger Harstad kirke fra 1958. Kirken er en arbeidskirke i betong, og arkitekt for bygget var Jan Inge Hovig. Harstad kirke har sitteplass til 500 personer.

Kanebogen kirke ligger ved Kanebogen, sør i kommunen. Kirken er bygget i tre og sto ferdig i 1999. Den ligger på tomta der Fredly kapell lå frem til det brant ned i 1984. Kanebogen kirke har sitteplass for inntil 400 personer.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet for Harstad ble godkjent i 1953, og viser to bølgende sølvbjelker mot en blå bakgrunn. Kommunevåpenets motiv symboliserer byens tilknytning til havet.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn, kanskje norrønt Harðarstaðir, av mannsnavnet Hǫrðr, genitiv Harðar.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bjørkenes, Bergljot Holte og Margareth Jensen: Folk og slekt i gamle Trondenes, 1997, to bind, isbn 82-994494-0-5
  • Eidnes, Asbjørn: Trondenes kjerke : «Den kircke har noget at sige», 1993, isbn 82-992975-0-8
  • Eidnes, Asbjørn: Trondeneshalvøya i historia, 1995, isbn 82-992975-2-4
  • Johansen, Tore Einar og Kjell Erland Pedersen: Et samisk samfunn på Hinnøya : samisk bosetting i Harstadområdet fra vikingtida til 1900, 2004, isbn 82-91451-09-5
  • Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok, 1956–1958, fire bind
  • Olsen, Andreas: Kasfjord etter 1900, 2006, isbn 978-82-997711-0-8
  • Pettersen, Magnar: Gårdshistorie for Melvik : fra istid til 2000 : gårdsnr 43 i Harstad kommune, 2005
  • Simensen, Sigurd: Harstad gjennom femti år : 1903–1953, utgitt av Harstad kommune, 1953
  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter : Harstads historie 1904–2004, 2003, isbn 82-996787-0-6

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg