Avishode til Breidablik
Breidablik.
Forside av Breidablik
Førsteutgaven av Breidablik som kom ut 1. februar 1895.
Forside av Breidablik
Nasjonalbilioteket .

Breidablik var en avis skapt av de frilynte ungdomslagene i Nord-Østerdalen, Røros og Gauldalen på slutten av 1800-tallet. Avisen kom stort sett ut én gang i uken, men periodevis også sjeldnere.

Navnet er hentet fra norrøn mytologi, der Breidablik var boligen til Balder i Åsgard. Bladet skulle være et bindeledd mellom Breidablik-lagene, stimulere til samfunnsdebatt, tale ungdommens sak og ha et humoristisk tilsnitt. Bladets litterære betydning overgikk imidlertid disse ambisjonene.

Historie

Magnus Hamlander
Da Magnus Hamlander (1877–1951) ble redaktør i Breidablik som 17-åring, hadde han allerede journalistisk erfaring fra avisen Fjell-Ljom på Røros. Han var sønn av en bokbinder og født på Røros av foreldre fra Sverige. Breidablik-kretsen ble for Hamlander en svært viktig ressurs da han ble redaktør for Østlendingen i Elverum (1901). Fra å være en politisk menighetsavis for Arbeiderdemokratene, som kom ut to ganger i uken, bygde han den opp til å bli en moderne dagsavis med en markant kulturprofil. Hans pressevirksomhet, en rekke tillitsverv, samt hans innsats for Glomdalsmuseet i Elverum, gjør at han kan omtales som en av regionens fremste kulturpersonligheter, 1900-tallet sett under ett.
Magnus Hamlander
Glomdalsmuseet, Elverum.

Bladstyrets leder var den radikale Venstre-mannen Anders Kirkhusmo, mens redaktør fram til 1898 var Magnus Hamlander. Seinere var litterater som Petra Kvisli og Trysil-dikteren Haakon Garaasen redaktører.

Rundt bladet flokket det seg unge skribenter som fikk tilnavnet Breidablik-kretsen. Mange som var eller seinere ble kjente diktere, vanket i miljøet eller skrev for bladet. Blant disse var Oskar Bjørnstad, Johan Bojer, Jacob Breda Bull, Elias Blix, Olav Duun, Lars Eskeland, Johan Falkberget, Arne og Hulda Garborg, Anders Hovden, Sven Moren, Per Sivle og Anders Vassbotn. Mange av norskdomsrørslas fremste litterater var en del av miljøet, men også riksmålsforfattere som Knut Hamsun og Bjørnstjerne Bjørnson skrev i bladet.

Økonomiske problemer

På det meste hadde Breidablik 1200 abonnenter. Bladet slet økonomisk og ble innstilt flere ganger. I 1909 forsøkte de å utvide bladets nedslagsfelt til alle de frilynte ungdomslagene på Østlandet, og fra 1914 kom det ut med noen avbrekk, til det gikk inn i 1920 for godt.

Etter at Breidablik ble nedlagt, overtok bladet Bonden som samlingsblad for målsaken på Østlandet. Etableringen av avisa Austland to år seinere ble en videreføring av Breidablik og Bonden for å fremme Austmannalagets ungdoms- og målreisingsarbeid. Austland skulle være et debattorgan for nasjonale, kulturelle og åndelige spørsmål. Det fikk aldri den litterære betydningen som Breidablik hadde hatt, og heller ikke samme posisjon i Nord-Østerdalen. Likevel ga en rekke forfattere, deriblant Sven Moren og Ragnvald Skrede, sine bidrag.

Siden 2004 har det blitt utgitt et gratisblad med navnet Breidablikk annenhver måned med redaksjonell hovedvekt på natur, kultur og historie med dekning i grovt sett samme region av det sørøstlige Sør-Trøndelag og det nordlige Hedmark.

Fakta

  • Breidablik: 1.2.1895–15.10.1920.
  • Bonden (Lillehammer): nr. 2, 13.7.1909, siste nr. 26.1.1922.
  • Austland (Oslo): første nr. 2.2.1922, siste nr. 28.7.1965.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Grambo, P. (1951): Østlendingen.
  • Holth, B. og S. Rosholt (1974): Breidablik 1895–1898. En bibliografi.
  • Overrein, P. (2001): «Hvor ånden bærer bud» – Østlendingen fra Arbeiderdemokratene til Orkla.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg