Breheimen/Stryn, fellesnavn på flere større planlagte og gjennomførte kraftutbyggingsprosjekter i områdene nord og vest for Jotunheimen. Breheimen/Stryn var fra 1970-årene til 1990-årene svært omstridt og skapte konflikter mellom utbyggingsinteressene og natur- og miljøvernet. Den opprinnelige planen for utnyttelse av vassdragene i og omkring Jotunheimen–Breheimen, inkludert Øvre Otta, ble fremlagt av Statkraft 1973, med en anslått samlet årsproduksjon på ca. 5500 GWh. 1977–80 ble et nytt prosjekt fremlagt, Breheimen-vest, hvor Øvre Otta var utelatt. Den samlede utbygging av Stryn-, Jostedal- og Loenvassdraget var her anslått til å gi en årsproduksjon på 3000 GWh. Da også disse planer ble ansett som for omfattende og til dels kontroversielle, særlig hva angikk Loenvassdraget, ble det fremlagt en ny plan for utnyttelse av Jostedalsvassdraget alene (Breheimen-sør). Dette prosjektet ble senere gjennomført i modifisert form, se Jostedalselva.

Det stod lenge strid om Strynevassdraget, der verneverdien er stor og de lokale og nasjonale verneinteressene engasjerte seg. En prosjektgruppe under Nordisk ministerråd konkluderte 1991 med at Strynevassdraget var et av de mest verneverdige i Norden. Vassdraget ble ikke vurdert i Regjeringens forslag til Verneplan IV (1991), på tross av verneverdiene. Strynevassdraget ble likevel med knapt flertall varig vernet ved stortingsbehandlingen 1993.

Under behandlingen av Verneplan IV i 1993 ble også følgende sideelver til Øvre Otta vernet: Ostri m/Tundri, Skjøli og Bøvri. Tora og Føysa ble vurdert, men holdt utenfor pga. kraftutbyggingsplaner og først vernet ved vedtaket om halv utbygging av Øvre Otta 1999. – Lokalt har verneinteressene bl.a. vært organisert i aksjonen Berg Breheimen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.