Brandenburg – delstat i Tyskland

Plassering

KF-bok. begrenset

Delstat i Tyskland, på den nordtyske lavslette, mellom elvene Elben og Oder; 29 479 km2 med 2 547 700 innb. (2007). Hovedstad: Potsdam.

Brandenburg har ikke fjell eller større høyder. Jorden er lite fruktbar, mest svært sandholdig, og mange steder er det myrlendt. Karakteristisk for landskapet er rugåkeren, potetåkeren og furuskogen. På den beste jorden dyrkes sukkerbeter; det produseres også mye grønnsaker. Særlig i sør (Spreewald) er det gode beiter. Gjennom Brandenburg går elven Spree, som faller i Havel, bielv til Elben. Elvene er seilbare, dessuten har Brandenburg et rikt kanalsystem. Omfattende brunkullforekomster brytes i store dagbrudd. Jern-, stål- og petrokjemisk industri. Dagbruddene og mange fabrikker er i dag nedlagt og har etterlatt seg store miljøskader.

Brandenburg omslutter helt Berlin. Det forhandles om en sammenslutning av de to delstatene.

Brandenburg er dikteren Theodor Fontanes landskap. Med bil, sykkel, båt eller til fots finnes det mange og varierte turmuligheter. De mange slottene, bl.a. Schloss Caputh, Schloss Paretz, Schloss Rheinsberg, Schloss Oranienburg, Schloss Königs Wusterhausen, Schloss Cecilienhof og fremfor alt Schloss Sanssouci er attraktive reisemål.

Etter folkevandringene trengte de slaviske vendere vestover inn i det området som nå heter Brandenburg. Henrik 1 Fuglefanger og sønnen Otto 1 la under seg en del av vendernes land og grunnla bispedømmene Havelberg og Brandenburg. Venderne reiste seg mot det tyske veldet og nådde frem til Elben igjen (983). Først da Albrecht der Bär fikk landet i len av keiser Lothar 2 (1134), fortsatte den tyske ekspansjonen østover. Albrecht innkalte nederlandske og tyske nybyggere og tok tittelen markgreve av Brandenburg. Hans etterkommere (huset Askanien) fikk også Pommern i len av keiser Fredrik 2 (1231), og en energisk tysk kolonisering satte inn. Da slekten døde ut, fulgte en tid med indre strider. Brandenburg ble kurfyrstedømme ved den gylne bulle (1356). I 1415 gav keiser Sigismund kurverdigheten over Brandenburg til borggreven av Nürnberg, Fredrik av Hohenzollern (død 1440), som ble stamfar til det senere prøyssiske kongehus. Kurfyrst Joachim 2 (død 1571) sluttet seg hurtig til reformasjonen; det samme gjorde hans slektning, Albrecht av Brandenburg, som var stormester for de tyske ridderes orden, og skapte seg derved av ordenens land et arvelig hertugdømme, Preussen, som han tok i len av Polen.

I 1618 døde Albrechts slekt ut, og Preussen ble forent med Brandenburg. Johan Sigismund (1608–19) vant 1614 Kleve og Ravenstein, og Brandenburg bestod deretter av tre innbyrdes atskilte landsdeler. Å forene disse og gjøre landet til Tysklands førende makt var forbeholdt Johan Sigismunds sønnesønn Fredrik Vilhelm, den «store kurfyrste» (1640–88). Ved klok politikk og militær maktutfoldelse vant han ved den westfalske fred 1648 Bak-Pommern, Magdeburg, Halberstadt og Minden, og 1660 fikk han Preussen fritatt for lensforholdet til Polen. Ved å innkalle fremmede håndverkere og åpne sitt land for de fordrevne franske hugenotter hjalp han dessuten opp Brandenburg på mange måter. Hans sønn Fredrik tok 1701 navnet konge av Preussen, og fra nå av faller Brandenburgs historie sammen med Preussens.

Berlin ble 1920 skilt ut som egen provins. Den prøyssiske provinsen Brandenburg omfattet da 38 300 km2; i 1945 kom 11 300 km2 øst for Oder-Neisse under Polen. Land Brandenburg opphørte formelt å eksistere 1952, da DDR ble inndelt i nye administrative distrikter (Bezirke). Brandenburg ble oppdelt i distriktene Cottbus, Frankfurt og Potsdam.

I 1990 ble Brandenburg gjenopprettet som en av de fem nye delstatene som gikk inn i det samlede Tyskland. Det ble 1995 lagt frem planer om å slå Brandenburg sammen med delstaten Berlin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.