Brødre av det felles liv var en kirkelig reformbevegelse i senmiddelalderen som ville fornye fromhetslivet med den såkalte Devotio moderna (latin 'moderne fromhet'). I motsetning til middelalderens fromhetsliv, som var sterkt knyttet til klosterlivet og dets objektive strukturer, vektla Devotio moderna en personlig Kristusfromhet samt skriftlesning og meditasjon. Med sitt praktisk-religiøse siktemål stod denne fromhetsretningen nokså fremmed overfor skolastikken, og var i slekt med humanismens fremhevelse av individet. I motsetning til humanistene hadde tilhengerne av Devotio moderna imidlertid et pessimistisk syn på verden og menneskelivet.

Bevegelsen føres tilbake til Geert Groote (1340–84), opprinnelig kannik i Utrecht, som fra 1379 opptrådte som streng botspredikant og refser av geistlighetens livsførsel. Hans venn og disippel Florens Radewijns (1350–1400), som også var kannik i Utrecht, grunnla for sine tilhengere et klosterlignende fellesskap i Deventer etter 1380. De fleste av medlemmene var preste- eller klerkeviet, men i motsetning til tradisjonelle klostre avla de ikke klosterløfter, og beholdt sin gjerning i det verdslige samfunn. De livnærte seg for en stor del av hagebruk og avskrivning av bøker, senere av boktrykking. Allerede i 1374 grunnla Groote det første hus for Søstre av det felles liv.

Brødrene av det felles liv, som ved sin livsførsel viste at det var mulig å leve et fromt kristenliv uten klosterløfter og murer, vant særlig utbredelse i Nederland og Tyskland, men deres spiritualitet fikk innflytelse både i Frankrike, Spania og Italia. De hadde bare noen få skoler, men drev hybelhus for studenter som der kom inn under brødrenes påvirkning. Radewijns laget også en regel for kanniker som ble fulgt av Windesheimkongregasjonen, knyttet til Augustinerkorherrene.

Flere av brødrehusene kom under innflytelse av reformasjonen, og på grunn av rekrutteringssvikt forsvant de fleste i løpet av 1600-tallet. Men deres åndelige innflytelse kom til å gjøre seg gjeldende i flere århundrer fremover, både på katolsk og protestantisk mark, ikke minst gjennom Thomas a Kempis Imitatio Christi ('Kristi etterfølgelse'). Både pietismen og jesuittenes spiritualitet står i gjeld til dem.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg