Naboskapet til apartheid-staten Sør-Afrika og til de apartheidstyrte nabolandene Namibia og Rhodesia satte lenge et dominerende preg på Botswanas utenrikspolitikk. Selv om Botswana uttrykte støtte til frigjøringskreftene i Rhodesia i 1970-årene, tilsa avhengigheten av den rhodesiske jernbanen (som drev togtrafikken mellom Botswana og Sør-Afrika) at landet ikke kunne innføre de FN-vedtatte sanksjoner mot det rhodesiske regimet. Til tross for dette stod Botswana i apartheid-perioden i fremste rekke for å styrke samarbeidet mellom de frie stater i det sørlige Afrika – fremfor alt gjennom den regionale samarbeidsorganisasjonen Southern African Development Coordination Conference (SADCC – senere Southern African Development Community, SADC), som har sitt hovedsete i den botswanske hovedstaden Gaborone.

Den sterke økonomiske avhengigheten av Sør-Afrika forhindret ikke Botswana fra å ta et klart standpunkt mot apartheid-regimet, og landet støttet frigjøringsbevegelsen ANC i eksil, bl.a. gjennom å ta imot og gi asyl til sørafrikanske flyktninger. Det var imidlertid ikke aktuelt å la ANC opprette baser eller ha annen militær tilstedeværelse i landet. Sørafrikanske kommandostyrker rettet flere ganger i 1980-årene angrep mot mål på botswansk territorium under påskudd av å ramme ANC, og 1982 kom det til ildgivning over grensen mellom sørafrikanske og botswanske styrker. Et sørafrikanske angrep mot en påstått ANC-base 1985 krevde minst 15 liv. Et nytt angrep 1988 tok fire sørafrikanske flyktningers liv. Etter den politiske oppmykingen i Sør-Afrika ble det opprettet diplomatiske forbindelser mellom de to land.

Den militære trusselen fra Sør-Afrika førte til at Botswana bygde opp en egen forsvarsstyrke, og militærutgiftene ble tidoblet i løpet av en periode på ti år. I 1991 startet byggingen av en ny flybase ved Molepolole, i tillegg til to mindre i Chobe og Okavango. Forholdet til Zimbabwe var tidvis konfliktfylt i 1980-årene pga. opprørsvirksomhet i Zimbabwes Matabele-provinser, og en påfølgende, mindre flyktningstrøm til Botswana. Også mot slutten av 1990-årene medførte politisk uro og økonomisk nedgang i Zimbabwe en tilstrømming til Botswana. Da Botswana 2003 begynte oppføring av et elektrisk gjerde langs grensen til Zimbabwe, ble det på zimbabwisk hold tatt som et tiltak for å forhindre zimbabwere å kunne krysse grensen, selv om Botswana understreket av gjerdet var et tiltak for å beskytte landets vitale kvegindustri mot spredning av munn- og klovsyke. I 1992 utviklet det seg en grensetvist mellom Namibia og Botswana om en liten, ubebodd øy midt i Chobe-elven, som danner grense mellom de to land. Den internasjonale domstolen i Haag gav desember 1999 Botswana medhold i grensetvisten, og de to land vedtok å etablere en felles teknisk kommisjon for å fastsette grensen.

I løpet av 1998–1999 søkte flyktninger fra Caprivi-stripen i Namibia tilflukt i Botswana, etter at namibiske regjeringsstyrker startet en offensiv mot opprørsgruppen Caprivi Liberation Army. Også i Namibia var det politisk motstand mot at Botswana oppførte et elektrisk grensegjerde. Botswana engasjerte seg gjennom 1990-årene i flere afrikanske konflikter, dels i en meglerrolle, blant annet i DR Kongo, dels ved å sende tropper til fredsoperasjoner; første gang til FN-styrken ONUMOZ i Mosambik i 1993. 1998–1999 sendte Botswana tropper til Lesotho, for sammen med Sør-Afrika å gjenopprette stabiliteten etter et militært opprør. I 1998 søkte Zimbabwes tidligere president Canaan Banana, dømt til soning i hjemlandet, tilflukt i Botswana. Men den tiltagende politiske krisen i Zimbabwe på 2000-tallet, ble Botswana beskyldt for å støtte den zimbabwiske opposisjonen, men landet avviste påstander om at det støttet oppbygging av en væpnet motstand mot Zimbabwes regjering. President Khama fremsto som en av kontinentets mest uttalte kritikere av Zimbabwes president Robert Mugabe.

Botswana var i mange år en av de sentrale partnere for norsk utviklingshjelp, som såkalt hovedsamarbeidsland allerede fra 1972. I lys av landets økonomisk relativt fordelaktige situasjon ble samarbeidet på dette nivået avviklet 1997. Botswana har alltid hatt et nært forhold til Vesten, herunder til USA, og var ett av de få afrikanske land president George W. Bush besøkte under sin Afrika-reise i 2003.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg