Botoşani, by i det nordøstlige Romania, nord i landsdelen Moldova; 106 900 innb. (2011). Botoşani er fylkeshovedstad i fylket av samme navn.

Viktige industrigrener er tekstil- og konfeksjonsindustri, elektroteknisk industri og næringsmiddelindustri. Generelt har industrien gått sterkt tilbake etter overgangen til markedsøkonomi fra 1990-årene. Offentlig administrasjon og tjenesteytende næringer betyr mest for sysselsettingen. Turismen er beskjeden.

Allerede i 1871 ble det åpnet en jernbanelinje til Botoşani. Den gir forbindelse til Suceava, men er forblitt en sidebane. Det har vært planer om å knytte Botoşani sammen med Iaşi med jernbane, men planen er bare halvveis realisert (strekningen Iaşi-Hârlău). Nærmeste flyplass er i Salcea ved Suceava, 30 km vest for Botoşani. Fra 1991 har Botoşani et sporveisnett med to linjer. Mye av lokaltrafikken i byen skjer med minibusser.

Botoşani har et fylkesmuseum der avdelingene for historie, etnografi og kunst er lokalisert i byen; andre avdelinger ligger utenbys. Teaterlivet har gamle tradisjoner, de første organiserte forestillingene ble holdt i 1838. I 1860 var byen en av de første  i Romania som fikk en teatersal bygd for formålet. En ny og mer moderne teatersal ble innviet i 1914. Den ble delvis ødelagt av bombing i 1944. I 1958 begynte Teateret "Mihai Eminescu" regulær virksomhet i den sterkt ombygde teaterbygningen. Det er også sterke dukketeatertradisjoner i Botoşani. Dukketeateret "Vasilache" ble grunnlagt i 1953, den første tiden (fram til 1973) bar det navnet Dukketeateret "Det røde halstørkle". Fra 2008 er det offisielle navnet Teateret "Vasilache" for barn og ungdom. Et symfonisk orkestertilbud utviklet seg gradvis fra slutten av 1800-tallet inntil Botoşani filharmoniske orkester ble grunnlagt i 1953 med statlige midler. Byen har mange gamle kirker. Blant de mest kjente er St. Nikolai-kirken (Biserica "Sf. Nicolae"-Popăuți) fra 1496 og Uspenia-kirken (1552)  Flere av Romanias mest kjente kulturpersonligheter er født i Botoşani, blant dem nasjonaldikteren Mihai Eminescu (1850-1889), historikeren Nicolae Iorga (1871-1940), biologen Grigore Antipa (1867-1944) og matematikeren Octav Onicescu (1892-1983).

De første dokumenterte omtalene av Botoşani er fra 1401, 1439 og 1448. På 15- og 1600-tallet ble byen flere ganger brannherjet i kriger. Den lå i krysningspunktet for viktige handelsveier, blant annet fra Polen til Donau. På 1800-tallet var handel og håndverk de viktigste næringsveiene, lokal handel med landbruksvarer var da blitt dominerende. Det store bondeopprøret i Romania i 1907 brøt ut i landsbyen Flămânzi (har bystatus i dag), ca. 30 kilometer sørøst for Botoşani. Da mange av forpakterne på storgodsene var jøder, rettet opprøret seg både mot dem og de rumenske godseierne, og jødekvarterene i Botoşani ble noen dager åsted for plyndringer og drap. Industriutviklingen var lenge beskjeden, selv om det på 1900-tallet vokste det fram noe næringsmiddelindustri og konfeksjonsindustri. Etter at Botoşani ved en omlegging av den administrative inndelingen av Romania i 1968 fikk tilbake sin gamle status som fylkeshovedstad, opplevde byen en kraftig industriutbygging i 1970- og begynnelsen av 1980-årene. Fabrikker med tusenvis arbeidere ble anlagt, og innbyggertallet vokste raskt. Etter kommunistregimets fall og overgangen til markedsøkonomi har industrien hatt en kraftig tilbakegang. Det har vært vanskelig å få til nye investeringer til erstatning for alle virksomhetene som er helt nedlagt eller som har sterkt redusert drift. I folketellingene nådde innbyggertallet et maksimum i 1992 med 126 100 for så å synke til 115 100 i 2002 og 100 900 i 2011. Befolkningen består i dag nesten utelukkende av etniske rumenere. Tidligere var det også en stor jødisk befolkning. Alt fra 1600-tallet var det jødiske kjøpmenn der, og senere økte antallet ved innvandring fra Ukraina og Galicia. I 1899 var 51 % av befolkningen jødisk, og det var mange synagoger. Prosentandelen jøder gikk senere noe ned, men i 1939 var fortsatt 37 % av innbyggerne jøder. Antisemittisk lovgivning fra det fascistiske styret i Romania under andre verdenskrig rammet jødene hardt, samtidig som jøder fra landdistriktene omkring ble tvangsflyttet til byen da det tysk-rumenske angrepet på Sovjetunionen begynte i juni 1941. En stor del av den jødiske befolkningen ble satt til tvangsarbeid, et mindre antall ble deportert til Transnistria, der få overlevde. Etter avslutningen av andre verdenskrig var det fortsatt en relativt stor jødisk befolkning i Botoşani, men den skrumpet raskt inn på grunn av utvandring til Israel. Byen har fortsatt én synagoge, men det er få og mest aldrende jøder igjen. Også armenere satte tidligere sitt preg på byen, men i mindre omfang. Det samme gjelder lippovaner, "gammeltroende" som utvandret fra Russland på 1700-tallet i protest mot reformer i den russisk-ortodokse kirken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.