Boston, by i nordøstlige USA, hovedstad og største by i Massachusetts, ved utløpet av elvene Charles River og Mystic River innerst i Massachusetts Bay. Storbyområdet har ca. 4 250 000 innbyggere (estimat for 2015, FNs befolkningsdivisjon). Boston danner kjernen i byregionen Greater Boston (Boston metropolitan area) med ca. 4,7 mill. innbyggere (2015). 

Boston er senter for New Englands nærings- og kulturliv. Havnen er en av de viktigste på Atlanterhavskysten. Importen omfatter vesentlig råvarer, blant annet ull, bomull, skinn, kull og olje. Eksporten består av ferdigvarer. Betydelig fiske. Næringslivet domineres av finans-, forsikrings- og handelsvirksomhet. Industrien er mangesidig med trykkerier og forlagsvirksomhet, næringsmiddelindustri, tekstil- og konfeksjonsindustri og verktøyindustri. Våpen- og elektronikkindustrien, som har ekspandert kraftig siden 1960, er i stor grad lokalisert til forstedene, særlig langs ringveien Route 128 og Research Row i Cambridge. Internasjonal lufthavn (Logan Airport) øst for sentrum.

Boston er et usedvanlig rikt utdanningssenter. Allerede i 1635 fikk byen landets første offentlige skole, Boston Public Latin School. Byen har flere universiteter, blant annet Boston University, grunnlagt 1869, og Northeastern University, grunnlagt 1898. I Cambridge, på den andre siden av Charles River, ligger det verdensberømte Harvard University, grunnlagt 1636, Massachusetts Institute of Technology (MIT) og Radcliffe College for kvinner, som nå er affiliert med Harvard University. Over 50 andre høyere læresteder finnes innenfor byområdet, blant annet noen av landets beste universitetssykehus. Byen har videre en rekke biblioteker, museer og kunstsamlinger. Boston Symphony Orchestra, grunnlagt 1881, hører til de mest ansette i verden. Det samme gjelder Boston Pops Orchestra.

Bostons fremtredende stilling i amerikansk kulturliv har brakt byen tilnavnet Amerikas Athen, en betegnelse den særlig fortjente i andre halvdel av 1800-tallet, da Longfellow, Emerson, Lowell og Thoreau kastet glans over byen. Katolsk erkebispesete, protestantisk (episkopalt) bispesete. Sentrum for unitarene i Amerika og Christian Science-bevegelsens hjemsted, med den velkjente avisen Christian Science Monitor.

Etter amerikanske forhold har Boston mange gamle bygninger, blant annet Christ Church (1723), Old State House (1748), Faneuil Hall (1762), State Capitol (1798), den romersk-katolske og den protestantiske domkirke og US Custom House. Til tross for bygging av mange store forretnings- og kontorkomplekser i 1960- og 1970-årene, f.eks. det høye John Hancock Tower, har de sentrale deler av byen ennå mange trange og krokete gater. Den smale Washington Street hører fremdeles til de fornemste butikkgater. Vest for sentrum ligger noen av de mest attraktive boligstrøkene, Beacon Hill og Back Bay, med typisk arkitektur fra henholdsvis første og andre halvdel av det 19. århundre.

Blant byens mange parker hører Boston Common og den store Franklin Park med zoologisk hage, til de mest kjente. Flere broer forbinder Boston med Cambridge og de andre forstedene nord for Charles River.

Etter at Massachusetts Bay Company ble stiftet i 1630, ble Boston det kulturelle og finansielle sentrum i den ekspanderende kolonien. Byen ble anlagt på halvøya Shawmut, og fikk sitt navn etter Boston i England, som flere av kolonistene var fra, blant dem guvernør John Winthrop og deres første mann Isaac Johnston. Byen spilte en ledende rolle i begivenhetene som kulminerte med den amerikanske uavhengighetskrigen.

Allerede 1770 var det et folkeoppløp mot de engelske soldater (Boston-massakren). 16. desember 1773 foregikk den berømte utkasting av de engelske teladninger på Bostons havn («the Boston Tea Party»), og 17. juni 1775 fant det første større slag sted på Bunker Hill (i Charlestown). 17. mars 1776 inntok Washington Boston. Etter revolusjonen ble Boston USAs kulturelle og intellektuelle sentrum.

Den sterke industrialiseringen frem mot midten av 1800-tallet førte til en forverring av de sosiale forhold. Det utviklet seg en stor arbeiderklasse, og de fleste av dem var irske immigranter som kom etter den store hungerkatastrofen i 1840-årene. Ved slutten av den amerikanske borgerkrig var Boston den fjerde største industribyen i landet. Samtidig mistet byen sitt kulturelle førerskap til New York.

Byens betydning avtok under første halvdel av 1900-tallet, og Boston har etter den annen verdenskrig hatt store boligproblemer med en betydelig slum. De føderale myndigheter har stilt spesielle krisefond til disposisjon, og byen har de siste tiårene bedret sin økonomiske situasjon betraktelig, blant annet gjennom utviklingen av ny høyteknologisk industri som bygger på den store kompetansen som finnes i området.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.