Faktaboks

Boris Trajkovski

Boris Trajkovskij

Født
25. juni 1956, Monospitovo, Jugoslavia (nå i Nord-Makedonia)
Død
26. februar 2004, Mostar, Bosnia-Hercegovina
Trajkovski
Makedonias president Boris Trajkovski (til høyre) og visestatsminister Bedredin Ibraimi (til venstre) møter USAs forsvarsminister Donald H. Rumsfeld (med ryggen til) i Pentagon i 2001.

Boris Trajkovski var en nordmakedonsk politiker, utdannet jurist. Han var viseutenriksminister fra 1999, og president i Makedonia (nå Nord-Makedonia) fra desember 1999 til han omkom i en flyulykke i februar 2004.

Trajkovskij var medlem av det konservative partiet Den interne makedonske revolusjonære organisasjon – Det demokratiske parti for makedonsk nasjonal enhet (VMRO-DPMNE).

Bakgrunn

Trajkovski var født inn i en familie av metodister. Faren (død 2008) var bygningsarbeider, hadde gjort tjeneste i den bulgarske hæren og satt senere to år i fengsel for å ha gitt mat til krigsfanger. Trajkovski tok juridisk embetseksamen ved St. Kiril og Metodi universitetet i Skopje i 1980, og spesialiserte seg i forretningsrett og arbeidsrett. Under den politiske liberaliseringen på 1980 tallet, da den sosialistiske republikken Makedonia ennå var del av den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, begynte han i den juridiske avdelingen til byggefirmaet Sloboda (Frihet) i Skopje, og var der til 1997.

Religiøst arbeid

I mer enn 12 år arbeidet Trajkovski som ungdomssekretær for metodistene i det tidligere Jugoslavia. Han var han flere ganger i USA for å studere teologi og ta del i organisasjonslivet til metodistkirken. Etter han var ferdig med studiene, sendte de kommunistiske styresmaktene ham til en fjern avkrok på grunn av hans religiøse aktiviteter. Der tok han seg av metodistmenigheten i Kochani, som var en fattig menighet med en betydelig rom-befolkning og tilknyttet USAs forente metodistkirke. Senere var han president i kirkerådet til den makedonske evangeliske-metodistkirke. Fra 1988 deltok han i utvekslingsprogrammet for ungdom mellom den makedonske metodistkirke og metodistkretsen Berkhamsted og Hemel Hempstead i England. I 1991 studerte han engelsk ved det kristelige språk College i Bournemouth England. Han var også medlem av den internasjonale konferansen «Konfliktløsning» med sete i Atlanta, USA, og deltok i en rekke internasjonale konferanser angående konfliktløsning, religiøs toleranse og religionsfrihet.

Politikk

Trajkovski ble aktiv i politikken etter at Republikken Makedonia erklærte seg uavhengig fra Jugoslavia i november 1991, og han ble med i VMRO-DPMNE-partiet (Den interne makedonske revolusjonære organisasjon – Det demokratiske parti for makedonsk nasjonal enhet). Han spilte en viktig rolle i utviklingen av partiets forhold til andre europeiske politiske partier, og ble utnevnt til formann for partiets utenrikskomité. Han var også medlem av formannskapet for den frivillige organisasjonen (NGO) Paneuropeisk bevegelse for Republikken Makedonia.

Fra 1997 til 1998 var han rådmann for borgermesteren i Kisela Voda kommune – Skopje, og 21. desember 1998 ble han viseutenriksminister i en sentrum-høyre regjering ledet av Ljubčo Georgievski etter at VMRO-DPMNE vant valget, men ble i stillingen mindre enn et år. Han økte sin popularitet under den vanskelige Kosovo-krisen i 1999.

President

På grunn av sitt rykte som en moderat reformator ble Trajkovski presidentkandidat for VMRO-DPMNE ved valget 14. november 1999, da Kiro Gligorov gikk av. I valget beseiret Trajkovski Tito Petkovski med 52 prosent mot 45 prosent, mye på grunn av støtte fra den albanske minoriteten, som ble frastøtt av sosialdemokraten (SDSM) Tito Petkovskis nasjonalistiske retorikk. SDSM bestridte valgresultatet og hevdet det var omfattende fusk i albanske valgkretser. Trajkovski måtte dermed vente med å tiltre til resultatet ble gjort endelig.

Grensen mellom Serbia og Makedonia ble også endelig fastsatt da Trajkovski besøkte Beograd 29. desember 2000 og holdt samtaler med den jugoslaviske (serbisk-montenegrinske) presidenten Vojislav Koštunica. Dette var mer en formalitet siden grensen ikke var omstridt.

Trajkovskis periode ble preget av spenninger mellom etniske makedonere og den store etniske albanske minoriteten i republikken. Ettervirkningen av Kosovo-krigen førte til måneder med voldelige væpnede sammenstøt mellom makedonske sikkerhetsstyrker og albanske opprørere som forsøkte å forbedre sin status som et legitimt mindretall og generelt sett forbedre økonomiske, administrative og juridiske forhold. Selv om Trajkovski hadde begrenset makt og hans rolle stort sett var seremoniell, hadde han overoppsynet med den NATO-meglete fredsavtalen i 2001 som avsluttet volden og forhindret full borgerkrig. Han ble sett på som moderat i den etniske dialogen, argumenterte for større involvering av etniske albanere og ble kreditert som nøkkelperson i løsningen av konflikten. Etter konflikten fremsto han som en av de sterkeste tilhengere av Ohrid-rammeavtalen (Ohrid Framework Agreement) og kom derfor flere ganger i konflikt med den mer steile statsministeren Ljubčo Georgievski. Trajkovski var tilhenger av at Makedonia skulle bli medlem av både EU og NATO.

I 2002 ble Trajkovski æresridder av St. Michael og St. George-ordenen av H.M. dronning Elizabeth II. I 2002 mottok Trajkovski World Methodist Peace Prize fra World Methodist Council for sin rolle i å fremme fred og politisk stabilitet.

Død og ettermæle

Trajkovski døde i en flyulykke 26. februar 2004 på vei til en økonomisk konferanse i Mostar, Bosnia-Hercegovina. I tykk tåke og kraftig regn styrtet flyet i en fjellside i det sørøstlige Hercegovina omtrent 15 kilometer sør-sørøst for Mostar. Ingen av de åtte andre passasjerene overlevde styrten. Flyet styrtet i et område som var sterkt minelagt under Bosnia-krigen på 1990-tallet, noe som vanskeliggjorde redningsarbeidet.

Etter Trajkovskijs død var det statsbegravelse til ære for ham. Mer enn 47 delegasjoner fra hele verden deltok i begravelsen. Norge var representert med daværende statsminister Kjell Magne Bondevik og arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten.

Trajkovskis popularitet var ganske lav da han var president, men etter ulykken steg hans ry kraftig. I hans ettermæle fremheves hans engasjement for internasjonalt samarbeid og rolle som brobygger mellom de etniske og religiøse gruppene i landet sitt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg