Boris Mikhailov – Store norske leksikon

Faktaboks

Boris Mikhailov

Født: 25. august 1938, Kharkiv, Sovjetunionen (nå i Ukraina)

Boris Mikhailov er en internasjonalt kjent fotograf og kunstner fra Ukraina. Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 har han bodd og arbeidet i både Berlin og i hjembyen Kharkiv. Han har jobbet innenfor ulike fotografiske sjangre, men er mest kjent for sine dokumentariske og kompromissløse skildringer av den voksende gruppen hjemløse etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning.

Mikhailov var i 2011 den første post-sovjetiske kunstneren med separatutstilling på Museum of Modern Art (MoMA) i New York. I 2017 representerte han Ukraina på Venezia-biennalen. Han har ellers hatt en rekke separatutstillinger i inn- og utland, mottatt priser og vært kjøpt inn til flere av verdens mest prestisjefylte kunstsamlinger. Ærefullt var det også å motta den høythengende Hasselblad-prisen i 2000.

Bakgrunn og utdannelse

Etter endt utdannelse som elektromekanisk ingeniør ved Kharkiv Institute of Communal Construction i 1962 fikk Mikhailov jobb ved Riga Elektromekaniske fabrikk i Latvia. Senere ble han overflyttet til Fabrikk nr. 201 i Kharkiv. Her oppdaget han film og fotografi da han ble bedt om å lage film om fabrikkens historie. Håndverket lærte han seg selv, og han ble medlem av flere foto- og kunstklubber. I møte med likesinnede utviklet han en kritisk holdning mot sovjetregimet og propagandamaskineriet. Gjennom eksperimentering med fotografiske teknikker fant han sine egne personlige uttrykk og sin egen estetikk.

I 1969 kostet eksperimenteringen ham jobben som ingeniør, da det ble funnet negativer med hans kone naken, gjenglemt i mørkerommet. Etter dette jobbet Mikhailov med fotografi på heltid.

Fotografisk virksomhet

Fra fabrikkdokumentasjon til kompromissløs sosial rapportering

Karrieren gikk fra fabrikkfotografi til fotodokumentasjon og konseptkunst, to fotografiske praksiser han har vekslet imellom. Utviklingen kan også ses parallelt med den gradvise åpningen i det kommunistiske og post-kommunistiske Ukraina.

Case History – baksiden av kapitalismens medalje

Prosjektet Case History, som også ble vist på MoMA i 2011, er fra årene 1997–1998. Rundt 500 fotografier viser hjemløse mennesker i Kharkiv etter Sovjetunionens fall i 1991. Det store antallet hjemløse var en av ettervirkningene da Russland og sovjetrepublikkene skulle tilpasse seg markedsøkonomi og et kapitalistisk system – ikke alle endringer var til det bedre.

Mikhailov betalte de hjemløse for å posere foran kameraet. De rekonstruerte private scener fra livene sine eller viste fram skader etter vold og sykdom på kroppen. Bildene er slik sett et samarbeid mellom fotograf og subjekt. Mikhailov gir på en usminket, nær og empatisk måte denne sårbare gruppen et ansikt og minner betrakteren på dokumentarfotografiets sterke evne (transparens) til å speile verden slik den er. Autensiteten er sterk og påfallende, til tross for iscenesettelsen. Bildene er i farger, tatt nært på og kopiert i store formater.

En kritisk innvending mot hans fotografiske metode og praksis har vært at betrakteren kan komme i en påtrengende kikkerrolle – såkalt voyeurisme.

Prosjektets intensjon var likevel åpenbar – fotografiene viser oss det tragiske utfallet for mennesker som ikke maktet overgangen til, eller ikke ble sørget for i det nye post-kommunistiske samfunnet.

Kharkiv School of Photography (KSOP) og Vremia-gruppen

KSOP var en ukrainsk kunstfotografisk undergrunnsbevegelse, etablert i opposisjon til de sovjetiske sosialrealistiske dogmene, det eneste tillatte kunstuttrykket i årene rundt 1934–1980. Gruppen ble til i 1960-årene da Nikita Khrusjtsjov (1894–1971) ledet Sovjetunionen mer i retning av en «av-stalinisering» og med en større åpenhet mot Vesten. Bevegelsen etablerte i 1971 en egen fotografgruppe i Kharkiv, kalt Vremia Group, og gjeninnførte og bygget videre på tidligere russiske avantgarde tradisjoner. Boris Mikhailov var en nøkkelfigur i bevegelsen. De nye retningslinjene var blant annet ekstrem eksperimentering med teknikker og gjerne sjokkerende elementer med sterke statements. Begrepet bad photography oppsto, noe kunstkritikere har definert som et første uttrykk for fotografisk konseptkunst generelt i Sovjet. Gruppen ble stengt ned av myndighetene rundt 1975, men fortsatte likevel å eksistere uoffisielt.

Visuelle virkemidler

Teknikker Mikhailov brukte i konseptkunsten, var eksempelvis collager, manipuleringer, håndkoloreringer og såkalte super-imposinger (to eller flere bilder lagt oppå hverandre i en sandwich, der alle lagene er synlige). Slik kunne han skape metaforer og nye meninger, gi subjektive perspektiver og forståelser for livet i Sovjetunionen utenfor det kommunistiske bildeskjemaet. Kunsten måtte imidlertid holdes hemmelig.

KSOP betraktes som den viktigste fotografiske kunstretningen i Ukraina, både i sovjettiden og etterpå. I 2018 åpnet KSOP eget museum for bevegelsens historie og kunst i Kharkiv.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norske fotografer og fotokunstnere

Annette Faltin