opera med prolog og fire akter av Modest Musorgskij, som utarbeidet librettoen etter Pusjkins drama om den russiske tsar Boris Godunov og N.M. Karamzins Det russiske rikets historie. Handlingen foregår i Russland og Polen i årene 1598–1605, og operaen ble komponert 1868–69. Bakgrunnen er historisk og utspiller seg under borgerkrigen i tsar Boris Godunovs regjeringstid. Alle hovedspersonene er også historiske, og i operaen er miljøene gjengitt historisk korrekt. Operaen er egentlig ikke et fast og sammenhengende oppbygd drama, men snarere en rekke bilder som er løst sammenføyet. Likevel er handlingen et psykologisk drama om menneske og makt. Boris Godunov har kommet til makten ved å sørge for at tronarvingen myrdes, men hans samvittighet ødelegger hans sjelefred fullstendig.

  • Boris Godunov, Russlands tsar (bass)
  • Fjodor, hans sønn (mezzosopran)
  • Xenia, hans datter (sopran)
  • Barnepleierske (alt)
  • Fyrst Vasilij Ivanovitsj Sjujskij (tenor)
  • Andrej Tjelkalov, dumaens sekretær (baryton)
  • Pimenn, munk og krønikeskriver (bass)
  • Grigorij Otrepiev, «Den falske Dimitri» (tenor)
  • Marina Mnitjek, datter av vojvoden (guvernøren) av Sandomir (sopran)
  • Varlaam, tiggermunk (bass)
  • Missail, tiggermunk (tenor)
  • Rangoni, hemmelig jesuitt (bass)
  • En vertshusvertinne (alt)
  • En sinnssyk (tenor)
  • Nikititj, tilsynsmann (baryton)
  • Bojarer, vakter, soldater, munker, polske adelsmenn og adelsdamer, unge piker i Sandomir, pilegrimer, bønder, tiggere og andre.

Operaen ble først refusert av det keiserlige teatret i St. Petersburg. Det ble nemlig ansett som for skarpt og for voldsomt i sitt uttrykk, og i handlingen manglet det en primadonna. Musorgskij tok hensyn til dette, og omarbeidet operaen og la inn en del romantikk i handlingen, blant annet den maktlystne fyrstinnen Marina Mnichek. Operaen hadde premiere i St. Petersburg 24. januar 1874, og hadde betydelig suksess. Men operaen var lang (over tre timer) og til dels uten indre sammenheng.

Etter Musorgskijs død ble operaen omarbeidet flere ganger. De forskjellige versjonene er som følger:

  • 1869: originalversjon i fire deler (forkortet versjon av komponisten).
  • 1872: ny versjon – prolog og fire akter.
  • 1896: Rimskij–Korsakovs første bearbeidelse.
  • 1908: Rimskij–Korsakovs andre bearbeidelse.
  • 1928: Den russiske musikkforskeren Pavel Lamms revisjon av 1872-versjonen.
  • 1940: Dmitrij Sjostakovitsj' instrumentasjon og rekonstruksjon basert på 1872-versionen.
  • 1975: Den engelske musikkforskeren David Lloyd Jones’ autoritative versjon med full orkestrering utgitt på Oxford University Press.

Fram til rundt 1970 anvendte operahusene seg av Rimskij-Korsakovs versjon. Nå for tiden er det David Lloyd Jones’ autoritative versjon som gjelder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.