Faktaboks

Boris Tadić
Født
15. januar 1958, Sarajevo, Jugoslavia (nå i Bosnia-Hercegovina)
Boris Tadić
Boris Tadić var Serbias president fra 2004 til 2012. Foto fra 2014.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Boris Tadić er en serbisk politiker. Han var fra 1990 var medlem av Det demokratiske partiet (DS) og var Serbias president i perioden 2004–2012. Som president var Tadić regnet som en liberal og europeisk orientert politiker.

Bakgrunn

Tadić er sønn av en kjent filosofiprofessor, Ljubomir Tadić. Han vokste opp i Beograd i det daværende Jugoslavia, hvor han gikk på gymnaset og studerte psykologi. Som student fikk han en måneds arrest i 1982 for å ha protestert mot fengslingen av noen studenter som demonstrerte for den polske Solidanošć-bevegelsen. Etter studiene arbeidet han blant annet som journalist og lærer i psykologi ved et gymnas.

Politisk virksomhet

Medlem av Det demokratiske partiet (DS)

Da det jugoslaviske kommunistpartiet mistet makten i 1990, ble Boris Tadić medlem av det nystiftede Demokratiske partiet (DS). Partiet var med i den demokratiske blokken DOS i opposisjon til Serbias president Slobodan Milošević. DOS spilte en viktig rolle for Miloševićs nederlag i presidentvalget i 2000. Tadić ble valgt som viseformann i Det demokratiske partiet i februar 2000.

Ved presidentvalget i september 2000 tapte Milošević for Vojislav Koštunica, som ledet et opposisjonsparti. Etter Miloševićs fall ble parlamentsvalget 23. desember 2000 en overveldende seier for den demokratiske opposisjonen (64 prosent mot 34,7 for Miloševićs Sosialistparti). Zoran Djindjić, leder for Det demokratiske partiet, ble innsatt som serbisk statsminister i januar 2001. Tadić innehadde et par år stillinger som minister for telekommunikasjoner og senere forsvar i den føderale regjeringen i Serbia og Montenegro.

Da statsminister Zoran Djindjić ble myrdet 12. mars 2003, brøt samarbeidet i DOS sammen, og ved valget i desember tapte Det demokratiske partiet flertall i nasjonalforsamlingen (12,5 prosent). Utbryteren Vojislav Koštunica ble ny statsminister. Tadić ble innvalgt i parlamentet, og noen måneder etter mordet på Djindjić ble Tadić leder for Det demokratiske partiet i februar 2004.

President (2004–2012)

Ved presidentvalget 27. juni 2004 fikk Tadić flertall med 53 prosent av stemmene mot nasjonalisten Tomislav Nikolić fra Det radikale partiet (SRS). Tadić ble innsatt som president 11. juli. Ved det neste presidentvalget i februar 2008 vant han igjen over Nikolić med 50,3 prosent av stemmene. Tadić ble innsatt som serbisk president for andre gang 15. februar 2008, to dager før Kosovo erklærte sin uavhengighet fra Serbia. Valget var i stor grad preget av denne prosessen, og av en maktkamp mellom Tadić og Serbias daværende statsminister, EU- og NATO-motstanderen Vojislav Koštunica, leder for Det serbiske demokratiske partiet (DSS), som valgte å ikke støtte Tadićs presidentkandidatur. Etter den nye grunnloven ble Tadić valgt for en femårsperiode.

Tadić ble regnet som liberal og reformvennlig, og fikk Serbia nærmere knyttet Europa, samtidig som han opprettholdt et godt forhold til Russland. Han gikk inn for privatisering av enkelte offentlige tjenester og gjennomførte økonomiske reformer. Hans periode som serbisk president var preget av blant annet forholdet til Montenegro og Kosovo. Da Montenegro valgte uavhengighet i 2006, var det slutt på Den føderale republikken Jugoslavia (fra 2003 kalt Serbia og Montenegro). Da Kosovo erklærte seg uavhengig, ble grunnlaget lagt for en konflikt som kom til å prege serbisk politikk i mange år fremover. Det store flertallet av serbere støttet ikke Kosovos uavhengighet, heller ikke Tadić, men han snakket om kompromiss og uttalte blant annet at man før eller siden måtte innse at albanerne ikke ønsket å leve under serbisk overmyndighet, liksom serberne i Nord-Albania ikke ville akseptere albansk herredømme.

Tiden etter presidentperiodene

Ved presidentvalget i mai 2012 tapte Tadić i annen valgomgang for Tomislav Nikolić. Etter nederlaget gikk Tadić av som partiformann og ble i november 2012 erstattet av Dragan Djilas, ordfører i Beograd, som overtok som partiets leder. I januar 2014 meldte Tadić seg ut av Det demokratiske partiet.

Ved parlamentsvalget i mars 2014 deltok Tadić i koalisjon med De grønne, men gjorde det dårlig og kom ikke inn i parlamentet. Han dannet derfor et nytt parti i juni 2014, Det sosialdemokratiske partiet (SDS). Ved parlamentsvalget i 2016 fikk partiet, i koalisjon med et annet, bare fem prosent av stemmene (og fem representanter). Sammen med andre opposisjonspartier boikottet partiet parlamentsvalget i juni 2020. Boris Tadićs innflytelse i serbisk politikk var dermed helt marginalisert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg