Borgerkrigen i Sør-Sudan

Den første borgerkrigen i Sør-Sudan varte fra 1955–1972. Den organiserte motstanden tok til da geriljabevegelsen Anyanya ble dannet i 1963, og som – støttet av sin politiske gren, Southern Sudan Liberation Movement (SSLM) – kjempet til en fredsavtale ble inngått i 1972; den såkalte Addis Abeba-overenskomsten, som ga Sør-Sudan indre selvstyre.

Krigen ble gjenopptatt i 1983 av Anyanyas arvtaker Sudan People's Liberation Army (SPLA), og dens politiske del, SPLM. Bakgrunnen for den nye borgerkrigen var innføring av sharia-lovgivning også i sør, samt en inndeling av Sør-Sudan i tre provinser, som i realiteten innebar at fredsavtalen av 1972 ble brutt fra regjeringens side. Det nye opprøret startet med støtte fra medlemmer av regjeringshæren, derunder oberst John Garang de Mabior, som forble SPLAs leder frem til sin død i 2005. Kravet til SPLM/SPLA var fra starten utstrakt selvstyre i et forent Sudan, alternativt selvstendighet for Sør-Sudan. Midt på 1990-tallet ble krigen trappet opp gjennom at regjeringen erklærte hellig krig, jihad, mot opprørerne i Sør-Sudan. Men på tross av flere regjeringsoffensiver lyktes det ikke å slå SPLA.

Samtidig som SPLA fikk med seg flere grupper i kampen mot regjeringen i Khartoum, kom det fra tidlig på 1990-tallet til indre strid i SPLA, med splittelse i to fraksjoner i 1991. Splittelsen skjedde dels etter etniske linjer, hvor SPLA, ledet av Garang, sto sterkest blant dinkaene, utbryterne, ledet av Riek Machar, sikret seg oppslutning blant nubierne. Samme år ble SPLA svekket ved at Etiopias militærjunta ble styrtet. Opprørerne i Sudan ble støttet av Etiopia, mens Sudan støttet den eritreiske frigjøringsbevegelsen som kjempet mot Etiopia. SPLA ble svekket til 1997, da bevegelsen igjen styrket sin militære posisjon. Ytterligere splittelser fant sted i 1990-årene, og enkelte opposisjonsgrupper, blant annet South Sudan Independence Movement (SSIM), inngikk i 1997 separate fredsavtaler med regjeringen.

Krigen i Sør-Sudan var i 1980- og 1990-årene den verste av Afrikas konflikter. Begge parter ble anklaget for å stå bak grove brudd på menneskerettighetene, og både regjeringen og SPLA er beskyldt for å tvangsrekruttere soldater, deriblant barn. Krigen bidro også til hungerkatastrofer sør i landet, som har vært en ytterligere årsak til at om lag 4,5 millioner mennesker ble internt fordrevet i slutten av 1990-årene; ytterligere én million flyktet til nabolandene. Det er antatt at rundt to millioner mennesker mistet livet som følge av krigen, som krevde storstilt humanitær innsats. Denne ble i vesentlig grad forhindret av Sudans regjering, og hjelpen til Sør-Sudan måtte i hovedsak tas inn fra Kenya.

Frigjøringsbevegelsen SPLM/SPLA (Sudanese People’s Liberation Movement/Army) hadde statsmakten i Sør-Sudan etter løsrivelsen fra Sudan i 2011. Den tidligere opprørslederen Salva Kiir Mayardit ble Sør-Sudans første president, og nestlederen Riek Machar ble visepresident.

I juli 2013 avsatte president Salva Kiir visepresident Riek Machar. Senere samme år endte partikonferansen til SPLM med skuddvekslinger i en militærleir utenfor hovedstaden Juba 15. desember 2013, og Salva Kiir beskyldte Riek Machar for forsøk på statskupp. Konfliktene mellom de to har et historisk bakteppe, og går tilbake til 1991, da Machar opprettet en egen opprørsgruppe ved siden av SPLA.

I løpet av kort tid ble SPLM splittet – hovedsakelig langs etniske linjer. Salva Kiir er dinka, og han fikk fortsatt støtte fra sitt eget folk, mens Riek Machar er nuer og hans folk støttet opprettelsen av SPLM i opposisjon. I tillegg har Uganda støttet Salva Kiir, mens Sudan er beskyldt for å støtte Riek Machar.

I løpet av 2014 var det fem forsøk på å få i stand en fredsavtale mellom de to stridende partene, men ingen av dem lyktes.

26. august 2015 ble en ny og mer omfattende fredsavtale signert av Salva Kiir og Riek Machar etter sterkt press fra USAs utenriksminister og lederen for FNs sikkerhetsråd. I henhold til avtalen skulle Riek Machar gjeninnsettes som visepresident.

7. juli 2016 brøt det på nytt ut væpnet konflikt mellom de to partene. Flere hundre mennesker ble drept og mange tusen er drevet på flukt. Utover høsten 2016 advarte FN flere ganger om at det er fare for folkemord i landet.

I februar 2017 ble det erklært hungersnød i flere av landets stater som følge av borgerkrigen og økonomisk kollaps.

I løpet av borgerkrigen er mer enn 50 000 mennesker drept og over 2,5 millioner er drevet på flukt – enten til nabolandene eller internert i FN-leirer. Det er anslått at 12 000 barn er rekruttert som soldater, mens 280 millioner kroner har vært brukt til kjøp av våpen. Samtidig har mer enn seks millioner mennesker behov for nødhjelp, og landet står på randen av en omfattende sultkatastrofe ettersom folk ikke får dyrket jorden sin på grunn av krigshandlingene.

• Sør-Sudans historie
• Sudans historie

• Council on Foreign Relations – Global Conflict Tracker: South Sudan