Den første borgerkrigen i Sør-Sudan varte fra 1955–1972. Den organiserte motstanden tok til da geriljabevegelsen Anyanya ble dannet i 1963, og som – støttet av sin politiske gren, Southern Sudan Liberation Movement (SSLM) – kjempet til en fredsavtale ble inngått i 1972; den såkalte Addis Abeba-overenskomsten, som ga Sør-Sudan indre selvstyre.
Krigen ble gjenopptatt i 1983 av Anyanyas arvtaker Sudan People's Liberation Army (SPLA), og dens politiske del, SPLM. Bakgrunnen for den nye borgerkrigen var innføring av sharia-lovgivning også i sør, samt en inndeling av Sør-Sudan i tre provinser, som i realiteten innebar at fredsavtalen av 1972 ble brutt fra regjeringens side. Det nye opprøret startet med støtte fra medlemmer av regjeringshæren, derunder oberst John Garang de Mabior, som forble SPLAs leder frem til sin død i 2005. Kravet til SPLM/SPLA var fra starten utstrakt selvstyre i et forent Sudan, alternativt selvstendighet for Sør-Sudan. Midt på 1990-tallet ble krigen trappet opp gjennom at regjeringen erklærte hellig krig, jihad, mot opprørerne i Sør-Sudan. Men på tross av flere regjeringsoffensiver lyktes det ikke å slå SPLA.
Samtidig som SPLA fikk med seg flere grupper i kampen mot regjeringen i Khartoum, kom det fra tidlig på 1990-tallet til indre strid i SPLA, med splittelse i to fraksjoner i 1991. Splittelsen skjedde dels etter etniske linjer, hvor SPLA, ledet av Garang, sto sterkest blant dinkaene, utbryterne, ledet av Riek Machar, sikret seg oppslutning blant nubierne. Samme år ble SPLA svekket ved at Etiopias militærjunta ble styrtet. Opprørerne i Sudan ble støttet av Etiopia, mens Sudan støttet den eritreiske frigjøringsbevegelsen som kjempet mot Etiopia. SPLA ble svekket til 1997, da bevegelsen igjen styrket sin militære posisjon. Ytterligere splittelser fant sted i 1990-årene, og enkelte opposisjonsgrupper, blant annet South Sudan Independence Movement (SSIM), inngikk i 1997 separate fredsavtaler med regjeringen.
Krigen i Sør-Sudan var i 1980- og 1990-årene den verste av Afrikas konflikter. Begge parter ble anklaget for å stå bak grove brudd på menneskerettighetene, og både regjeringen og SPLA er beskyldt for å tvangsrekruttere soldater, deriblant barn. Krigen bidro også til hungerkatastrofer sør i landet, som har vært en ytterligere årsak til at om lag 4,5 millioner mennesker ble internt fordrevet i slutten av 1990-årene; ytterligere én million flyktet til nabolandene. Det er antatt at rundt to millioner mennesker mistet livet som følge av krigen, som krevde storstilt humanitær innsats. Denne ble i vesentlig grad forhindret av Sudans regjering, og hjelpen til Sør-Sudan måtte i hovedsak tas inn fra Kenya.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.