Bolivias flagg og våpen

Flagget er en trikolor med horisontale felt i rødt, gult og grønt, antatt 31. oktober 1851. Det avløste et flagg fra 1831 med de samme fargene i rekkefølgen gult, rødt og grønt ovenfra.

Landets første flagg, innført da Bolivia ble selvstendig i 1825, hadde vertikale felter i grønt, rødt og grønt, med midtfeltet tre ganger bredere enn sidefeltene, og i midten en gul stjerne i grønn bladkrans. Allerede året etter ble dette flagget belagt med en gul stripe øverst, med samme høyde som bredden av de grønne feltene, og nå med riksvåpenet i statsflagget. I 1831 ble feltene horisontale, i gult, rødt og grønt med det røde feltet i dobbelt høyde. I union med Peru 1836–1839 brukte landene et rødt flagg med riksvåpen i midten, men Bolivia beholdt flagget fra 1831 til internt bruk.

Det endelige flagget som fremdeles brukes, ble formelt vedtatt ved lov 5. desember 1851. Som i de tidligere flaggene ble statsflagget (Bandera Mayor) belagt med riksvåpenet, mens sivilflagget (Bandera Menor) var uten våpen. Ifølge et dekret av 5. august 2009 står den røde fargen for blodet som er ofret av heltene som skapte og forsvarte republikken og grunnfestet den flernasjonale staten. Gulfargen står for landets rikdom på mineraler og for folkets iboende egenskaper, og grønnfargen står for naturrikdommene og for håp som en av samfunnets fremste verdier.

Statsflagget med riksvåpen er også orlogsflagg, til tross for at landet i 1883 måtte avstå kysten mot Stillehavet til Chile. Bolivia hadde tilgang til hav og havner da flagget ble innført. Landet har siden 2009 et nytt orlogsflagg til bruk i elver og innsjøer, blått med nasjonalflagget i kantonen og med ni gule stjerner rundt og en større stjerne i midten.

Da Evo Morales var president, erklærte han 5. august 2009 landet som Estado Plurinacional de Bolivia (den flernasjonale staten) og innførte et alternativt nasjonalflagg kalt Wiphala, kvadratisk med 49 ruter i alle regnbuens farger. Navnet er et ord fra quechua-språket, og det er ment å representere urfolk i Andesfjellene, i Peru, Bolivia, Ecuador og deler av Argentina, Chile og Colombia. I Bolivia er det anerkjent som nasjonalflagg, og det skal stå til venstre for trikoloren ved offentlige tilstelninger.

Riksvåpenet fra 2004 viser et ovalt skjold omgitt av en blå bord. I øvre del av borden står navnet Bolivia i gull, i den nedre delen ti gullstjerner. Skjoldet viser et landskap med en oppgående sol på en vårlig himmel bak det sølvrike fjellet Cerro Rico de Potosí. Foran dette den mindre Cerro Menor med Capilla del Sagrado Corazón de Jesus (Jesu hellige hjertes kapell). I forgrunnen en hvit llama (et nasjonaldyr), et kornnek og en palme. Skjoldet krones av en krans av laurbær- og olivengrener. På den sitter en kondor med utspilte vinger. Bak skjoldet ligger to korslagte kanoner av gull, to ganger to korslagte musketter med påsatte bajonetter, en øks til høyre og en rød frygisk frihetslue til venstre. Skjoldet er på hver side flankert av tre nasjonalflagg.

En variant av våpenet ble offisielt antatt i 1826, og det fikk i hovedsak sin nåværende form i 1888, sist revidert i 2004. Antallet stjerner og fargen på borden har vært gjenstand for hyppige endringer. Ved frigjøringen i 1825 ble landet kalt República de Bolívar etter frihetshelten Simón Bolívar. Det antok da 17. august 1825 sitt første våpen med et femdelt skjold, i blått skjoldhode fem sølv stjerner, i midtfeltene et brødfrukttre og en vicuña, og i skjoldfoten fjellet Cerro de Potosí. Over skjoldet en frygisk frihetslue og to kvinner som holder et gullbånd med teksten República de Bolívar.

• Bolivia
• Bolivias historie
• Bolivias politiske system
• flagg
• riksvåpen