Borggården
Borggården på Bohus festning, bilde fra 2006.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Bohus

Bohus. På grunnlag av eldre tegninger laget oberst Claes Grill 1898 en planskisse av festningen slik den var 1771: 1) Nedre Platt. 2) Øvre Platt. 3) Skarpe Nord (Escarpe du Nord). 4) Lille Vågehals. 5) Store Vågehals. 6) Munken. 7) Svingeln. 8) Corps du Garde. 9) Alarmposten. 10) Slottskirken (med kornmagasin i 2. etasje). 11) Kirketårnet («Mors mössa»). 12) Tårnet «Fars hatt». 13) Sven Halls tårn. 14) Det røde tårn. 15) Infanterikaserne. 16) Det gamle magasin. 17) Det nye magasin. 18) Brønn. 19) Dam (vannreservoar). 20) Kommandantbolig.

Av /Store norske leksikon ※.
Inngangen
Inngangen til festningen.
Av .
Lisens: CC BY 3.0
Bohus

Festningen fotografert fra vest. Tårnet midt i bildet (med tak) er det som kalles «Fars hatt». Helt til høyre tårnet «Mors Mössa». Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Bohus festning, på norsk også Båhus festning, er en gammel norsk grensefestning på Bagaholmen i Nordre älv, en nordlig arm av Göta älv, ved Kungälv i landskapet Bohuslän i Västra Götalands län i Sverige.

Faktaboks

Også kjent som

Båhus festning

Bohus festning var opprinnelig en rektangulær ringmursborg med kvadratiske hjørnetårn omkring en indre borggård. Hovedinngangen, med opprinnelig bare et indre portrom, lå på borgens vestside og var beskyttet av ei vindebru. Et mindre tårn i flukt med portrommet, lå midt på østsiden. På 1500- og 1600-tallet ble hjørnetårnene ombygd til rundtårn og festningen forsynt med omfattende ytre forsvarsanlegg.

Festningen ble nedlagt i 1789 og er i dag ruiner.

Historie

Bohus festning ble påbegynt under den norske kongen Håkon 5. Magnusson. Lenger nede i Nordre Älv lå Nyklaborg slott på Ragnhildsholmen. Her bodde på begynnelsen av 1300-tallet den svenske hertug Erik Magnusson, rett vis à vis den norske byen Konghelle. Ved en fredsslutning i 1305 ble Håkon 5. Magnusson tilkjent Nyklaborg, men hertug Erik ville ikke gi opp borgen. Kongen beleiret da slottet, men Erik holdt stand, og i 1308 ga grev Jakob av Halland Håkon det råd å bygge en festning på Bagaholmen. Håkon godtok forslaget og satte Jakob til å bygge en enkel treborg, Bágahús eller Bohus. Snart ble det bygd en ringmur og fire hjørnetårn. Senere ble anlegget utvendig forsterket med stein, trolig en gang før 1319 da det for første gang er belagt som dateringssted for et diplom.

Bohus ble sannsynligvis bygd videre ut i løpet av senmiddelalderen, kanskje allerede under Magnus 7. Eriksson. Under kong Magnus' regjeringstid (1319–1355/1374) var Bohus i perioder et sentrum i kongens norsk-svenske velde.

På 1400-tallet var Bohus blitt Norges sterkeste festning. Den ble beleiret av Christian 2. i 1531 og flere ganger av svenske tropper under Hannibalfeiden i 1645, men forgjeves.

Mot slutten av 1500-tallet begynte byggmester Hans van Steenvinckel å oppføre utskytende forskansninger, såkalte bastioner. Dette arbeidet pågikk nesten helt til 1658. Ved freden i Roskilde i 1658 ble Bohus svensk. Festningen sammen med hele Bohuslen måtte avstås til Sverige etter Danmark-Norges nederlag i Krabbekrigen. Nå ble Bohus grensefestning mellom Sverige og Norge. Under den skånske krig i 1675–1679 ble den beleiret av norske tropper under Ulrik Frederik Gyldenløve, med norske styrker støttet av et dansk hjelpekorps. Deretter ble Bohus ytterligere forsterket og var i 1680–1700 landshøvdingsete. Borgen har til sammen vært beleiret 14 ganger, men alltid forgjeves.

I slutten av 1780-årene hadde festningen mistet sin betydning, og Gustav 3. bestemte at den skulle rives, og den ble endelig nedlagt i 1789 etter en norsk beleiring i 1788.

Restaurering

Etter en stund var Bohus festning bare en stor ruinhaug. Karl Johan fredet ruinene, men først i 1898 ble det tatt initiativ for å redde restene av festningen. Oberst Claes Grill ledet de første restaureringsarbeidene. I 1920-årene overtok Kungliga Byggnadsstyrelsen ansvaret for å bevare festningen. Restaureringen ble til 1955 ledet av byggmester Adolf Tell. Senere har årlige bevaringsarbeider funnet sted. Mye er tapt for alltid, men arbeidene har brakt interessante resultater.

Navnet

Bohus eller Båhus ble i middelalderen skrevet Bag(h)ahus, Bauahws, Bauohus, Baghæhus, fra annen halvdel av 1300-tallet også Bahus. Siste ledd er hus i betydningen festning, som i Akershus. Første ledd er visstnok et opprinnelig gårdsnavn Bágar, som trolig har sammenheng med norrønt bágr, «vanskelig, som byr på hindringer», og bágr, substantivet «hindring», fra først antagelig om farvannet rundt Bágaholmr, som var det gamle navnet på festningsholmen. Deretter ble det navn på gårder nær dette farvannet og ble endelig overført på festningen og så på landskapet Bohuslän.

Bohus
Oversiktsbilde over hele festningsanlegget Bohus.
Bohus
Av /Shutterstock.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Fischer, Gerhard: "Fra Bagahus slott til Bohus fästningsruin" i Ord och bild 44 (1935), 289-309
  • Fischer, Gerhard: Norske kongeborger, b. 1, 1951
  • Johnsen, Arne Odd & Gunnar Christie Wasberg, red.: Norsk militærhistorisk bibliografi, 1969, nr. 2393-99
  • Kavli, Guthorm: Norges festninger, 1987, 34-39, isbn 82-00-18430-7
  • Löfberg, Thomas: Ruinen som räddades, 2001, isbn 91-631-0846-1
  • Stangeland, Gro & Eva Valebrokk: Norges bedste værn og fæste: nasjonale festningsverk, 2001, 71-77, isbn 82-91370-35-4

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg