Hrabal tok juridisk eksamen i 1946. Fra 1949 til 1954 arbeidet han på et stålverk, hvor han ble utsatt for en ulykke. Hans fortellinger fra arbeidermiljøet, Perlička na dně (Den lille perlen på bunnen, 1963), vakte stor overraskelse, da hans litterære forsøk fra ungdommen for lengst var glemt. I 1965 fikk han internasjonal suksess med krigsromanen En liten jernbanestasjon i krig (originaltittel Ostře sledované vlaky, norsk oversettelse 1991), som ble filmatisert av Jiří Menzel.
I 1970 ble Hrabals bøker forbudt, men han skrev videre for utgivelse i maskinskrevne manuskripter, blant annet romanen Jeg har betjent kongen av England (1971, originaltittel Obsluhoval jsem anglického krále, norsk oversettelse 1986). Senere ble de tillatt utgitt i sensurert form, men de kom samtidig ut på emigrantforlag i utlandet. Flere av dem har selvbiografiske motiver, for eksempel Městečko, kde se zastavil čas (Småbyen hvor tiden var stanset, 1974), Postřižiny (Hårklipp, 1974), Příliš hlučná samota (En alt for larmende ensomhet, 1976) og trilogien Vita nuova (1991).
Med fargerik humor og varm menneskelig forståelse lar Hrabal sine personer selv berette i en uavbrutt, surrealistisk talestrøm og med en naiv oppriktighet. Selvopplevde scener fra bunnen av samfunnet fremstilles som den villeste fantasi, men gjengir presist og samtidig symbolsk en konkret virkelighet.
Hrabal er en av de mest oversatte tsjekkiske forfattere, enda oversettelsen av hans mangslungne språk er en vanskelig oppgave. Mellom 1991 og 1997 utkom alle verkene i sin opprinnelige, autoriserte form, og han oppnådde offisiell anerkjennelse og en rekke utmerkelser i tillegg til sin store popularitet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.