Bodøsaken

Bodøsaken var opprinnelig en smuglersak fra 1818, som utviklet seg til å bli en diplomatisk konflikt mellom Storbritannia og Sverige–Norge.

Konflikten begynte med at den britiske kjøpmannen John Everth ble arrestert i Bodø for smugling av korn og andre varer. Han arrangerte senere et overfall på tollstasjonen i byen for å ta tilbake de beslaglagte varene. Everths støttespiller, den britiske skipsmegleren F.G. Denovan, fremstilte overfor den britiske regjeringen hendelsene i Bodø som et overgrep mot en britisk statsborger og britisk eiendom.

Etter sterkt påtrykk fra den britiske regjeringen, gjennom deres ambassadør i Stockholm Lord Strangford, endte saken med at den norske stat i 1821 måtte betale en stor erstatning til de ansvarlige for smuglingen og overfallet på tollstasjonen; oppgjøret og de øvrige kostnadene i saken kom opp i totalt 120 000 spesidaler. Senere viste det seg at Denovan var en frekk bedrager, som i stor grad opererte med forfalskede dokumenter. Saken kom opp i Stortinget i 1827 og vakte sterk forbitrelse, særlig mot den svenske utenriksledelsen, som etter nordmennenes mening ikke hadde tatt seg av norske interesser.

De fleste diplomatiske aktstykkene i saken ble mange år senere offentliggjort av den norske historikeren Yngvar Nielsen og av den britiske offiseren og publisisten G.M. Gathorne-Hardy.