Bobby Fischer

Bobby Fischer var en amerikansk sjakkspiller som var verdensmester i 1972–1975 og blir ansett som en av tidenes største sjakkbegavelser.

Fischer ble verdensberømt 14 år gammel, da han i 1957 vant det amerikanske sjakkmesterskapet. Han ble utnevnt til stormester året etter. I 1962 oppnådde han sin første store internasjonale triumf ved å vinne en intersoneturnering i VM-kvalifiseringen. I 1963 ble han eneste spiller som har vunnet det amerikanske mesterskapet med full score på 11 runder.

Da FIDE startet med rating, var Bobby Fischer den første som toppet verdensrankingen.

Han hadde en kompromissløs spillestil og kjempet for seier i hvert eneste parti. Dette er et fellestrekk mellom ham og Magnus Carlsen.

I 1969 kom boka My 60 Memorable Games som er anerkjent som en av de beste sjakkbøkene som er skrevet. Flere av dagens sterkeste spillere sier at boka har påvirket deres sjakkforståelse. Fischer inkluderte flere remiser og tap i boka. Dette passer godt med det sjakkspillere ofte sier om at man lærer mer av sine tap enn sine seiere.

Han ble verdensmester i 1972 ved å beseire Boris Spasskij i et dramatisk oppgjør i Reykjavík, hvor Fischer flere ganger truet med å reise hjem. I 1975 ble han fradømt tittelen uten kamp fordi han avslo å møte utfordreren Anatolij Karpov. Etter dette trakk han seg tilbake fra aktiv sjakk.

I 1992 spilte Fischer på ny en serie oppvisningskamper mot Spasskij i Serbia, hvor det var store pengepremier. Dette vakte kritikk fordi han brøt FN-boikotten av landet. Han var senere bosatt utenfor USA, blant annet på Filippinene og i Japan.

Fischer ble ettersøkt av amerikanske myndigheter for brudd på FN-boikotten og flere sterkt anti-amerikanske uttalelser, og etter å ha blitt arrestert i Japan i 2004, stod han i fare for å bli utlevert til USA. Han søkte derfor om islandsk statsborgerskap, noe som ble innvilget i 2005, Samme år ankom han Reykjavík, hvor han bodde til sin død.

Filmen Pawn Sacrifice som kom i 2014 med Tobey Maguire i hovedrollen, tar for seg Fischers bakgrunn og hans utvikling som person og spiller. Den kulminerer med den verdenskjente matchen i 1972. Sjakkmiljøet har tatt godt imot filmen, selv om Spasskij har uttalt at han ikke synes historien er slik han opplevde VM-matchen.