Blytt–Sernanders klimavekslingsteori

Blytt–Sernanders klimavekslingsteori, først fremsatt i 1876 av den norske botaniker A. G. Blytt og siden utbygd og modifisert av den svenske botaniker R. Sernander. Det var stubbelagene av furu- og bjørkerøtter i torvmyrene som førte Blytt inn på teorien. Hvert stubbelag representerer en tørr tid, og det mellomliggende torvlag en fuktig periode. Opprinnelig gikk teorien ut på at de forskjellige elementer av floraen er kommet inn i følgende rekkefølge etter istiden: Først kom den arktiske gruppe (fjellplantene, reinrosefølget) i en relativt tørr, kontinental periode, så den subarktiske gruppe (bjørkeskog, planter i bakliene) i en kjøligere og fuktigere tid, dernest den boreale gruppe (plantene på tørr grunn, i berg og urer, f.eks. hassel, alm, lind, kungsfølget) i en tørr og varm tid, den atlantiske gruppe (f.eks. barlind, bergflette, jordnøtt, ramsløk) i en fuktig tid, den subboreale gruppe (særlig ved Oslo- og Skiensfjorden, f.eks. misteltein, kubjelle, bakkekløver, hjorterot) i en tørrere tid, og til slutt den subatlantiske gruppe (f.eks. agderstarr, sørlandsvikke) i en fuktigere tid, som danner overgangen til den tørrere nåtid.

Med støtte i nyere undersøkelser kunne Sernander påvise at Blytts to første plantegrupper, den arktiske og den subarktiske, var heterogene og ikke lenger kunne opprettholdes slik som Blytt hadde gruppert dem. Det er dessuten antatt at en del planter ute ved kysten kan ha overlevd den siste istiden på isfrie områder. Men de følgende grupper er blitt stående og har beholdt de navn som Blytt gav dem. For de tre grupper, den boreale, den atlantiske og den subboreale, innførte Sernander fellesnavnet den postglasiale varmetid. Overgangen fra den varme, subboreale periode (som svarer til bronsealderen) til den kalde, subatlantiske periode har etter Sernander vært et katastrofalt klimaskifte i Norden. Det er blitt tidfestet til midten av det siste årtusen f.Kr. og viser seg som en mørk strek på profilene i torvmyrene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.