Blaž Arnič

Faktaboks

Blaž Arnič
Uttale
ˈarnitsj
Født
31. januar 1901, Luče, Nedre Styria, Østerrike-Ungarn (nå Slovenia)
Død
1. februar 1970, Ljubljana, Jugoslavia (nå Slovenia)

Artikkelstart

Blaž Arnič var en slovensk komponist, først og fremst kjent som en fremragende symfoniker. Han regnes blant de fremste symfonikerne i det 20. århundre i Slovenia.

Estetikk

Arničs symfonier og symfoniske dikt sammenlignes ofte med Anton Bruckners og Richard Wagners selv om han benektet å ha latt seg påvirke av dem. Det senromantiske tonespråket må sies å være inspirert av slovensk kultur og livsfølelse. Man kan klassifisere hans symfoniske musikk som «neoromantisk realisme», men uten større bruk av dissonanser og ekspresjonistiske virkemidler. Hans musikk inneholder religiøse motiver. I tillegg kan det musikalske innholdet på mange måter relateres til andre verdenskrig. Kjærligheten til den slovenske naturens skjønnhet og det slovenske folk er også tydelig.

Biografi

Arnič var selvlært som akkordeon-spiller. 19 år gammel flyttet han til Ljubljana for å studere musikk. Han studerte først ved organistskolen ved musikkonservatoriet i Ljubljana der han fikk Stanko Premrl som lærer. Fra 1926 studerte han komposisjon med Lucijan Marija Škerjanc samtidig som han fortsatte orgelstudiene med Stanko Premrl, og fra 1930 til 1932 studerte han med professor Rudolf Nilius ved det nye konservatoriet i Wien i tillegg til Egon Lustgarten og Eugene Zadór. Tilbake til Ljubljana underviste Arnič i klaver, dirigerte kor og ga orgelkonserter. Fra 1937 til 1938 fortsatte han studiene i Warszawa og Kraków og fra 1938 til 1939 i Paris.

Parallelt med studiene underviste Arnič i musikk i Bol på øya Brač i Kroatia fra 1934 til 1935, og etter avsluttede studier underviste han ved akademiet i Ljubljana fra 1940 til 1943. I 1943 ble han arrestert av tyskerne og sendt til konsentrasjonsleiren Dachau i 1944. Han overlevde andre verdenskrig og ble utnevnt til professor i musikk ved Ljubljana-akademiet i 1945. Her underviste han frem til 1970 da han omkom i en trafikkulykke.

Utvalgte verk

  • 1929: Klavertrio
  • 1929–1942: Symfoni nr. 3 Duma for baryton, kor og orkester, op. 17
  • 1931–1942: Symfoni nr. 4 Oppstandelsen for orgel og orkester, op. 15
  • 1932: Symfoni nr. 1 Te Deum, op.10
  • 1932: Ouverture til en komisk opera, op.11
  • 1933: Symfoni nr. 2 Symfonisk rhapsodi, op. 12
  • 1934: Konsert for orgel og brass
  • 1934: Memento mori for orkester
  • 1937: Symfonisk dikt op. 19
  • 1938: Symfonisk dikt
  • 1940: Symfonisk dikt op. 20
  • 1941: Symfoni nr. 5 Partikularna, op. 22
  • 1943: Symfonisk dikt, Expectation
  • 1945: Symfonisk dikt, The Forest Sings, op. 27
  • 1946: Symfonisk dikt, The New Dawn
  • 1948: Symfoni nr. 7, Labour Symphony, for klaver og ork., op. 35
  • 1950: Symfoni nr. 6, Samorastnik, op. 36
  • 1950: Symfonisk dikt, River Man
  • 1951: Symfoni nr. 8, On Native Soil, op. 40
  • 1952: Konsert for violin og orkester nr. 1, op. 41
  • 1953: Konsert for violin og orkester nr. 2, op. 48
  • 1954: By train, kantate for soli, kor og orkester.
  • 1958-1965: Symfonisk dikt The Wild Chase
  • 1960: Symfoni nr. 9, Symphony of War and Peace for sopran, kontra-alt, bass, kor og orkester, op. 63
  • 1960: Pastoral Symphonic Poem for cello og orkester
  • 1966: Konsert for violin og orkester nr. 3, op.73
  • 1967: Konsert for viola og orkester, op. 75

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg